Luke 8
1 And it came to pass thereafter, that He was going through every city and village, preaching and proclaiming good news of the Kingdom of God, and the Twelve [are] with Him,
Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,
2 and certain women who were healed of evil spirits and sicknesses, Mary who is called Magdalene, from whom seven demons had gone forth,
og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,
3 and Joanna wife of Chuza, steward of Herod, and Susanna, and many others, who were ministering to Him from their substance.
og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.
4 And a great multitude having gathered, and those who from city and city were coming to Him, He spoke by an allegory:
Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:
5 “The sower went forth to sow his seed, and in his sowing some indeed fell beside the way, and it was trodden down, and the birds of the sky devoured it.
En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.
6 And other fell on the rock, and having sprung up, it withered, through having no moisture.
Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.
7 And other fell amidst the thorns, and the thorns having sprung up with it, choked it.
Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.
8 And other fell on the good ground, and having sprung up, it made fruit a hundredfold.” Saying these things, He was calling, “He having ears to hear—let him hear.”
Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!
9 And His disciples were questioning Him, saying, “What may this allegory be?”
Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.
10 And He said, “To you it has been given to know the secrets of the Kingdom of God, but to the rest in allegories, that seeing they may not see, and hearing they may not understand.
Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.
11 And this is the allegory: the seed is the word of God,
Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.
12 and those beside the way are those hearing, then comes the Devil, and takes up the word from their heart, lest having believed, they may be saved.
De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.
13 And those on the rock: they who, when they may hear, receive the word with joy, and these have no root, who for a time believe, and in time of temptation fall away.
De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.
14 And that which fell to the thorns: these are they who have heard, and going forth, through anxieties, and riches, and pleasures of life, are choked, and do not bear to completion.
Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.
15 And that in the good ground: these are they who in an upright and good heart, having heard the word, retain [it], and bear fruit in continuance.
Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.
16 And no one having lighted a lamp covers it with a vessel, or puts [it] under a bed; but he puts [it] on a lampstand, that those coming in may see the light,
Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.
17 for nothing is secret, that will not become visible, nor hid, that will not be known and become visible.
For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
18 See, therefore, how you hear, for whoever may have, there will be given to him, and whoever may not have, also what he seems to have will be taken from him.”
Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.
19 And there came to Him His mother and brothers, and they were not able to get to Him because of the multitude,
Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.
20 and it was told Him, saying, “Your mother and Your brothers stand outside, wishing to see You”;
Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.
21 and He answering said to them, “My mother and My brothers! They are those who are hearing the word of God, and doing.”
Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.
22 And it came to pass, on one of the days, that He Himself went into a boat with His disciples, and He said to them, “We may go over to the other side of the lake”; and they set forth,
Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.
23 and as they are sailing He fell deeply asleep, and there came down a storm of wind to the lake, and they were filling, and were in peril.
Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.
24 And having come near, they awoke Him, saying, “Master, Master, we perish!” And He, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,
Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.
25 and He said to them, “Where is your faith?” And they being afraid wondered, saying to one another, “Who, then, is this, that He even commands the winds and the water, and they obey Him?”
Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?
26 And they sailed down to the region of the Gadarenes that is opposite Galilee,
Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.
27 and He having gone forth on the land, there met Him a certain man, out of the city, who had demons for a long time, and was not clothed with a garment, and was not abiding in a house, but in the tombs,
Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.
28 and having seen Jesus, and having cried out, he fell before Him, and with a loud voice, said, “What [regards] me and You, Jesus, Son of God Most High? I implore You, may You not afflict me!”
Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!
29 For He commanded the unclean spirit to come forth from the man, for many times it had caught him, and he was being bound with chains and shackles—guarded, and breaking apart the bonds he was driven by the demons into the deserts.
For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.
30 And Jesus questioned him, saying, “What is your name?” And he said, “Legion,” because many demons were entered into him,
Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.
Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen. (Abyssos g12)
32 and there was there a herd of many pigs feeding on the mountain, and they were calling on Him that He might permit them to enter into these, and He permitted them,
Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.
33 and the demons having gone forth from the man, entered into the pigs, and the herd rushed down the steep into the lake, and were drowned.
Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.
34 And those feeding [them], having seen what was come to pass, fled, and having gone, told [it] to the city, and to the fields;
Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.
35 and they came forth to see what was come to pass, and they came to Jesus, and found the man sitting, out of whom the demons had gone forth, clothed, and right-minded, at the feet of Jesus, and they were afraid;
Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.
36 and those also having seen [it], told them how the demoniac was saved.
Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.
37 And the whole multitude of the region of the Gadarenes asked Him to go away from them, because they were pressed with great fear, and He having entered into the boat, turned back.
Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.
38 And the man from whom the demons had gone forth was imploring of Him to be with Him, and Jesus sent him away, saying,
Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:
39 “Return to your house, and tell how God did great things to you”; and he went away through all the city proclaiming how Jesus did great things to him.
Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.
40 And it came to pass, in the turning back of Jesus, the multitude received Him, for they were all looking for Him,
Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.
41 and behold, there came a man whose name [is] Jairus, and he was a chief of the synagogue, and having fallen at the feet of Jesus, was calling on Him to come to his house,
Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;
42 because he had an only daughter about twelve years [old], and she was dying. And in His going away, the multitudes were thronging Him,
for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;
43 and a woman, being with a flow of blood for twelve years, who, having spent all her living on physicians, was not able to be healed by any,
og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,
44 having come near behind, touched the fringe of His garment, and immediately the flow of her blood stood still.
hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.
45 And Jesus said, “Who [is] it that touched Me?” And all denying, Peter and those with him said, “Master, the multitudes press You, and throng [You], and You say, Who [is] it that touched Me?”
Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!
46 And Jesus said, “Someone touched Me, for I knew power having gone forth from Me.”
Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.
47 And the woman, having seen that she was not hid, trembling, came, and having fallen before Him, for what cause she touched Him declared to Him before all the people, and how she was healed instantly;
Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.
48 and He said to her, “Take courage, daughter, your faith has saved you, be going on to peace.”
Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!
49 While He is yet speaking, there comes a certain one from the chief of the synagogue’s [house], saying to him, “Your daughter has died, do not harass the Teacher”;
Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!
50 and Jesus having heard, answered him, saying, “Do not be afraid, only believe, and she will be saved.”
Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!
51 And having come into the house, He permitted no one to go in, except Peter, and James, and John, and the father of the child, and the mother;
Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.
52 and they were all weeping, and beating themselves for her, and He said, “Do not weep, she did not die, but sleeps”;
Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.
53 and they were deriding Him, knowing that she died;
Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.
54 and He having put all forth outside, and having taken hold of her hand, called, saying, “Child, arise”;
Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!
55 and her spirit came back, and she arose immediately, and He directed that there be given to her to eat;
Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.
56 and her parents were amazed, but He charged them to say to no one what had come to pass.
Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.
