Luke 6
1 And it came to pass, on a Sabbath, as He is going through the grainfields, that His disciples were plucking the ears, and were eating, rubbing with the hands,
Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.
2 and certain of the Pharisees said to them, “Why do you do that which is not lawful to do on the Sabbaths?”
Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?
3 And Jesus answering said to them, “Did you not read even this that David did when he hungered, himself and those who are with him,
Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,
4 how he went into the house of God, and took the Bread of the Presentation, and ate, and gave also to those with him, which it is not lawful to eat, except only to the priests?”
hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.
5 And He said to them, “The Son of Man is Lord also of the Sabbath.”
Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.
6 And it came to pass also, on another Sabbath, that He goes into the synagogue, and teaches, and there was there a man, and his right hand was withered,
Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.
7 and the scribes and the Pharisees were watching Him, if on the Sabbath He will heal, that they might find an accusation against Him.
Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.
8 And He Himself had known their reasonings and said to the man having the withered hand, “Rise, and stand in the midst”; and he having risen, stood.
Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.
9 Then Jesus said to them, “I will question you something: is it lawful on the Sabbaths to do good, or to do evil? To save life or to kill?”
Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?
10 And having looked around on them all, He said to the man, “Stretch forth your hand”; and he did so, and his hand was restored whole as the other;
Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.
11 and they were filled with madness, and were speaking with one another what they might do to Jesus.
Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.
12 And it came to pass in those days, He went forth to the mountain to pray, and was passing the night in the prayer of God,
Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.
13 and when it became day, He called near His disciples, also having chosen twelve from them, whom He also named apostles:
Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:
14 Simon, whom He also named Peter, and his brother Andrew, James and John, Philip and Bartholomew,
Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus
15 Matthew and Thomas, James of Alphaeus, and Simon called Zealot,
og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,
16 Judas of James, and Judas Iscariot, who also became betrayer.
og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.
17 And having come down with them, He stood on a level spot; and a crowd of His disciples, and a great multitude of the people from all Judea, and Jerusalem, and the seacoast of Tyre and Sidon,
Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,
18 who came to hear Him and to be healed of their diseases, [gathered]. And those harassed by unclean spirits [also gathered] and were healed.
som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.
19 And all the multitude were seeking to touch Him, because power was going forth from Him, and He was healing all.
Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.
20 And He, having lifted up His eyes to His disciples, said: “Blessed the poor—because yours is the Kingdom of God.
Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.
21 Blessed those hungering now—because you will be filled. Blessed those weeping now—because you will laugh.
Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.
22 Blessed are you when men will hate you, and when they will separate you, and will reproach, and will cast forth your name as evil, for the Son of Man’s sake—
Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.
23 rejoice in that day, and leap, for behold, your reward [is] great in Heaven, for according to these things were their fathers doing to the prophets.
Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.
24 But woe to you—the rich, because you have gotten your comfort.
Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.
25 Woe to you who have been filled—because you will hunger. Woe to you who are laughing now—because you will mourn and weep.
Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.
26 Woe to you when all men will speak well of you—for according to these things were their fathers doing to false prophets.
Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.
27 But I say to you who are hearing, love your enemies, do good to those hating you,
Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,
28 bless those cursing you, pray for those maligning you;
velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!
29 and to him striking you on the cheek, give also the other, and from him taking away from you the mantle, also the coat you may not keep back.
Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!
30 And to everyone who is asking of you, be giving; and from him who is taking away your goods, do not be asking again;
Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!
31 and as you wish that men may do to you, do also to them in like manner;
Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.
32 and—if you love those loving you, what grace is it to you? For also the sinful love those loving them;
Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.
33 and if you do good to those doing good to you, what grace is it to you? For also the sinful do the same;
Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.
34 and if you lend [to those] of whom you hope to receive back, what grace is it to you? For also the sinful lend to sinners—that they may receive again as much.
Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.
35 But love your enemies, and do good, and lend, hoping for nothing again, and your reward will be great, and you will be sons of the Highest, because He is kind to the ungracious and evil;
Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.
36 be therefore merciful, as also your Father is merciful.
Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,
37 And do not judge, and you may not be judged; do not condemn, and you may not be condemned; release, and you will be released.
og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;
38 Give, and it will be given to you; good measure, pressed, and shaken, and running over, they will give into your bosom; for with that measure with which you measure, it will be measured to you again.”
gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.
39 And He spoke an allegory to them, “Is blind able to lead blind? Will they not both fall into a pit?
Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?
40 A disciple is not above his teacher, but everyone perfected will be as his teacher.
En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.
41 And why do you behold the speck that is in your brother’s eye, and do not consider the beam that [is] in your own eye?
Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?
42 Or how are you able to say to your brother, Brother, permit, I may take out the speck that [is] in your eye—yourself not beholding the beam in your own eye? Hypocrite, first take the beam out of your own eye, and then you will see clearly to take out the speck that [is] in your brother’s eye.
Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!
43 For there is not a good tree making bad fruit, nor a bad tree making good fruit;
For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.
44 for each tree is known from its own fruit, for they do not gather figs from thorns, nor do they crop a grape from a bramble.
For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.
45 The good man out of the good treasure of his heart brings forth that which [is] good; and the evil man out of the evil treasure of his heart brings forth that which [is] evil; for out of the abounding of the heart his mouth speaks.
Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.
46 And why do you call Me, Lord, Lord, and do not do what I say?
Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
47 Everyone who is coming to Me, and is hearing My words, and is doing them, I will show you to whom he is like:
Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.
48 he is like to a man building a house, who dug and deepened, and laid a foundation on the rock, and a flood having come, the stream broke forth on that house, and was not able to shake it, for it had been founded on the rock.
Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.
49 And he who heard and did not, is like to a man having built a house on the earth, without a foundation, against which the stream broke forth, and immediately it fell, and the ruin of that house became great.”
Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.
