Luke 23
1 And having risen, the whole multitude of them led Him to Pilate,
Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus;
2 and began to accuse Him, saying, “We found this One perverting the nation, and forbidding to give tribute to Caesar, saying Himself to be Christ, a king.”
og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge.
3 And Pilate questioned Him, saying, “You are the King of the Jews?” And He answering him, said, “You say [it].”
Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det.
4 And Pilate said to the chief priests and the multitude, “I find no fault in this Man”;
Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann.
5 and they were the more urgent, saying, “He stirs up the people, teaching throughout the whole of Judea—having begun from Galilee—to this place.”
Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit.
6 And Pilate having heard of Galilee, questioned if the Man is a Galilean,
Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea,
7 and having known that He is from the jurisdiction of Herod, he sent Him back to Herod, he also being in Jerusalem in those days.
og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager.
8 And Herod rejoiced exceedingly having seen Jesus, for he was wishing to see Him for a long [time], because of hearing many things about Him, and he was hoping to see some sign done by Him,
Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham.
9 and was questioning Him in many words, and He answered him nothing.
Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet.
10 And the chief priests and the scribes stood vehemently accusing Him,
Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham.
11 and Herod with his soldiers having set Him at nothing, and having mocked, having cast radiant apparel around Him, sent Him back to Pilate,
Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus.
12 and both Pilate and Herod became friends with one another on that day, for they were previously at enmity between themselves.
Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre.
13 And Pilate having called together the chief priests, and the rulers, and the people,
Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen
14 said to them, “You brought this Man to me as perverting the people, and behold, I having examined [Him] before you, found no fault in this Man in those things you bring forward against Him;
og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for;
15 no, neither Herod, for he sent Him back to us, and behold, nothing worthy of death is having been done by Him;
Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden.
16 having corrected, therefore, I will release Him,”
Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
17 [[for it was necessary for him to release to them one at every celebration, ]]
Men på høitiden måtte han gi dem én fri.
18 and they cried out—the whole multitude—saying, “Away with this One, and release Barabbas to us,”
De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri!
19 who had been cast into prison, because of a certain sedition made in the city, and murder.
Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord.
20 Pilate again then—wishing to release Jesus—called to them,
Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri.
21 but they were calling out, saying, “Crucify! Crucify Him!”
Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham!
22 And he said to them a third time, “Why, what evil did He do? I found no cause of death in Him; having corrected Him, then, I will release [Him].”
Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri.
23 And they were pressing with loud voices asking Him to be crucified, and their voices, and those of the chief priests, were prevailing,
Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd.
24 and Pilate gave judgment for their request being done,
Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde;
25 and he released him who because of sedition and murder has been cast into the prison, whom they were asking for, and he gave up Jesus to their will.
og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje.
26 And as they led Him away, having taken hold on Simon, a certain Cyrenian, coming from the field, they put the cross on him to carry [it] behind Jesus.
Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus.
27 And a great multitude of the people were following Him, and of women, who also were beating themselves and lamenting Him,
Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham.
28 and Jesus having turned to them, said, “Daughters of Jerusalem, do not weep for Me, but weep for yourselves and for your children;
Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn!
29 for behold, days come in which they will say, Blessed the barren, and wombs that did not bear, and breasts that did not give suck;
For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die.
30 then they will begin to say to the mountains, Fall on us, and to the hills, Cover us;
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
31 for if they do these things in the green tree, what may happen in the dry?”
For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre?
32 And there were also others—two evildoers—with Him, to be put to death;
Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives.
33 and when they came to the place that is called “[Place] of [the] Skull,” there they crucified Him and the evildoers, one on the right hand and one on the left.
Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side.
34 And Jesus said, “Father, forgive them, for they have not known what they do”; and parting His garments they cast a lot.
Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem.
35 And the people were standing, looking on, and the rulers were also sneering with them, saying, “He saved others, let Him save Himself, if this be the Christ, the Chosen One of God.”
Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!
36 And the soldiers were also mocking Him, coming near and offering vinegar to Him,
Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa:
37 and saying, “If You are the King of the Jews, save Yourself.”
Er du jødenes konge, da frels dig selv!
38 And there was also an inscription written over Him [[in letters of Greek, and Latin, and Hebrew]]: “THIS IS THE KING OF THE JEWS.”
Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge.
39 And one of the evildoers who were hanged was slandering Him, saying, “If You are the Christ, save Yourself and us.”
En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss!
40 And the other answering, was rebuking him, saying, “Do you not even fear God, that you are in the same judgment?
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom?
41 And we indeed justly, for we are receiving back [things] worthy of what we did, but this One did nothing out of place”;
Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt.
42 and he said to Jesus, “Remember me, Lord, when You may come in Your kingdom”;
Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike!
43 and Jesus said to him, “Truly I say to you, today you will be with Me in Paradise.”
Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.
44 And it was, as it were, the sixth hour, and darkness came over all the land until the ninth hour,
Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time,
45 and the sun was darkened, and the veil of the temple was torn in the middle,
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.
46 and having cried with a loud voice, Jesus said, “Father, into Your hands I commit My spirit”; now having said this, He breathed His last.
Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.
47 And the centurion having seen what was done, glorified God, saying, “Truly this Man was righteous”;
Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig!
48 and all the multitudes having come together to this sight, beholding the things that came to pass, turned back striking their breasts;
Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde.
49 and all His acquaintances stood far off, and women who followed Him from Galilee, beholding these things.
Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette.
50 And behold, a man, by name Joseph, being a counselor, a man good and righteous,
Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann -
51 from Arimathea, a city of the Jews, who also himself was expecting the Kingdom of God, he was not consenting to their counsel and deed,
han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike;
52 he having gone near to Pilate, asked for the body of Jesus,
han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme,
53 and having taken it down, he wrapped it in fine linen, and placed it in a hewn out tomb, where no one was yet laid.
og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i.
54 And it was [the] Day of Preparation, and Sabbath was approaching,
Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til.
55 and the women who also have come with Him out of Galilee having followed after, beheld the tomb, and how His body was placed,
Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt.
56 and having turned back, they made ready spices and ointments, and on the Sabbath, indeed, they rested, according to the command.
Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud.
