Luke 21
1 And having looked up, He saw those who cast their gifts into the treasury—rich men,
Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
2 and He also saw a certain poor widow casting two mites there,
og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
3 and He said, “Truly I say to you that this poor widow cast in more than all;
Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
4 for all these out of their superabundance cast into the gifts to God, but this one out of her want, all the living that she had, cast in.”
For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
5 And [as] some were speaking about the temple, that it has been adorned with good stones and devoted things, He said,
Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
6 “These things that you behold—days will come in which there will not be left a stone on a stone that will not be thrown down.”
«Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
7 And they questioned Him, saying, “Teacher, when, then, will these things be? And what [is] the sign when these things may be about to happen?”
«Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
8 And He said, “See—you may not be led astray, for many will come in My Name, saying, I am [He], and the time has come near; do not then go on after them;
Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
9 and when you may hear of wars and uprisings, do not be terrified, for it is necessary for these things to happen first, but the end [is] not immediately.”
Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
10 Then He said to them, “Nation will rise against nation, and kingdom against kingdom,
So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
11 also great shakings, and there will be famines and pestilences in every place; also there will be fearful things and great signs from the sky;
store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
12 and before all these, they will lay on you their hands, and persecute, delivering up to synagogues and prisons, being brought before kings and governors for My Name’s sake;
Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
13 and it will become to you for a testimony.
Då skal de koma til å vitna.
14 Settle, then, to your hearts, not to meditate beforehand to reply,
Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
15 for I will give to you a mouth and wisdom that all your opposers will not be able to refute or resist.
Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
16 And you will be delivered up also by parents, and brothers, and relatives, and friends, and they will put [some] of you to death;
Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
17 and you will be hated by all because of My Name—
og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
18 and a hair out of your head will not perish;
Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
19 in your patience possess your souls.
Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
20 And when you may see Jerusalem surrounded by encampments, then know that her desolation has come near;
Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
21 then those in Judea, let them flee to the mountains; and those in her midst, let them depart out; and those in the countries, do not let them come in to her;
Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
22 because these are days of vengeance, to fulfill all things that have been written.
For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
23 And woe to those with child, and to those giving suck, in those days; for there will be great distress on the land, and wrath on this people;
Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
24 and they will fall by the mouth of the sword, and will be led captive to all the nations, and Jerusalem will be trodden down by nations, until the times of nations be fulfilled.
Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
25 And there will be signs in sun, and moon, and stars, and on the earth distress of nations with perplexity, sea and wave roaring;
Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
26 men fainting at heart from fear, and expectation of the things coming on the world, for the powers of the heavens will be shaken.
Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
27 And then they will see the Son of Man coming in a cloud, with power and much glory;
Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
28 and these things beginning to happen, bend yourselves back, and lift up your heads, because your redemption draws near.”
Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
29 And He spoke an allegory to them: “See the fig tree, and all the trees,
So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
30 when they may now cast forth, having seen, of yourselves you know that now the summer is near;
So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
31 so also you, when you may see these things happening, you know that the Kingdom of God is near;
Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
32 truly I say to you, this generation may not pass away until all may have come to pass;
Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
33 the sky and the earth will pass away, but My words may not pass away.
Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
34 And take heed to yourselves lest your hearts may be weighed down with carousing, and drunkenness, and anxieties of life, and suddenly that day may come on you,
Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
35 for it will come as a snare on all those dwelling on the face of all the earth,
For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
36 watch, then, in every season, praying that you may be accounted worthy to escape all these things that are about to come to pass, and to stand before the Son of Man.”
Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
37 And He was teaching in the temple during the days, and during the nights, going forth, He was lodging at [that] called the Mount of Olives;
Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
38 and all the people were coming early to Him in the temple to hear Him.
Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
