Luke 20
1 And it came to pass, on one of those days, as He is teaching the people in the temple, and proclaiming good news, the chief priests and the scribes, with the elders, came on [Him],
Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste
2 and spoke to Him, saying, “Tell us by what authority You do these things? Or who is he that gave to You this authority?”
og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?
3 And He answering said to them, “I will question you—I also—one thing, and tell Me:
Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:
4 the immersion of John, was it from Heaven, or from men?”
Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?
5 And they reasoned with themselves, saying, “If we may say, From Heaven, He will say, Why, then, did you not believe him?
Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?
6 And if we may say, From men, all the people will stone us, for they are having been persuaded John to be a prophet.”
Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.
7 And they answered that they did not know from where [it was],
Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.
8 and Jesus said to them, “Neither do I say to you by what authority I do these things.”
Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.
9 And He began to speak to the people this allegory: “A certain man planted a vineyard, and gave it out to farmers, and went abroad for a long time,
Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.
10 and at the season he sent a servant to the farmers, that they may give to him from the fruit of the vineyard, but the farmers having beat him, sent [him] away empty.
Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.
11 And he added to send another servant, and they also having beaten and dishonored that one, sent [him] away empty;
Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.
12 and he added to send a third, and this one also, having wounded, they cast out.
Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.
13 And the owner of the vineyard said, What will I do? I will send my son, the beloved, perhaps having seen this one, they will respect [him];
Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.
14 and having seen him, the farmers reasoned among themselves, saying, This is the heir; come, we may kill him, that the inheritance may become ours;
Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!
15 and having cast him outside of the vineyard, they killed [him]; what, then, will the owner of the vineyard do to them?
Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?
16 He will come, and destroy these farmers, and will give the vineyard to others.” And having heard, they said, “Let it not be!”
Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
17 And He, having looked on them, said, “What, then, is this that has been written: A stone that the builders rejected—this became head of a corner?
Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?
18 Everyone who has fallen on that stone will be broken, and on whom it may fall, it will crush him to pieces.”
Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.
19 And the chief priests and the scribes sought to lay hands on Him in that hour, and they feared the people, for they knew that He spoke this allegory against them.
Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.
20 And having watched [Him], they sent forth ones lying in wait, feigning themselves to be righteous, that they might take hold of His word, to deliver Him up to the rule and to the authority of the governor,
Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.
21 and they questioned Him, saying, “Teacher, we have known that You say and teach correctly, and do not receive a person, but in truth teach the way of God.
Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;
22 Is it lawful to us to give tribute to Caesar or not?”
er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
23 And He, having perceived their craftiness, said to them, “Why do you tempt Me?
Men han merket deres list og sa til dem:
24 Show Me a denarius; of whom does it have an image and inscription?” And they answering said, “Of Caesar”:
Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.
25 and He said to them, “Give back, therefore, the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God”;
Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
26 and they were not able to take hold on His saying before the people, and having wondered at His answer, they were silent.
Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.
27 And certain of the Sadducees, who are denying that there is a resurrection, having come near, questioned Him,
Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
28 saying, “Teacher, Moses wrote to us if anyone’s brother may die, having a wife, and he may die childless—that his brother may take the wife, and may raise up seed to his brother.
Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.
29 There were, then, seven brothers, and the first having taken a wife, died childless,
Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.
30 and the second took the wife, and he died childless,
Og den annen
31 and the third took her, and in like manner also the seven—they left no children, and they died;
og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.
32 and last of all the woman also died:
Til sist døde også kvinnen.
33 in the resurrection, then, of which of them does she become wife? For the seven had her as wife.”
Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.
34 And Jesus answering said to them, “The sons of this age marry and are given in marriage, (aiōn g165)
Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; (aiōn g165)
35 but those accounted worthy to obtain that age, and the resurrection that is out of the dead, neither marry, nor are they given in marriage; (aiōn g165)
men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; (aiōn g165)
36 for neither are they able to die anymore—for they are like messengers—and they are sons of God, being sons of the resurrection.
for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.
37 And that the dead are raised, even Moses showed at the Bush, since he calls the LORD the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob;
Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;
38 and He is not a God of dead men, but of living, for all live to Him.”
men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.
39 And certain of the scribes answering said, “Teacher, You said well”;
Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.
40 and they no longer dared question Him anything.
For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.
41 And He said to them, “How do they say the Christ is [the] son of David,
Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?
42 and David himself says in [the] Scroll of Psalms, The LORD said to my Lord, Sit on My right hand,
David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
43 Until I will make Your enemies Your footstool;
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
44 David, then, calls Him Lord, and how is He his son?”
David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?
45 And all the people hearing, He said to His disciples,
Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:
46 “Take heed of the scribes, who are wishing to walk in long robes, and are cherishing salutations in the markets, and first seats in the synagogues, and first couches at the banquets,
Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;
47 who devour the houses of the widows, and make long prayers for a pretense, these will receive more abundant judgment.”
de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.
