Luke 19
1 And having entered, He was passing through Jericho,
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 and behold, a man, by name called Zaccheus, and he was a chief tax collector, and he was rich,
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 and he was seeking to see Jesus, who He is, and was not able for the multitude, because he was small in stature,
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 and having run forward before, he went up on a sycamore, that he may see Him, because through that [way] He was about to pass by.
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 And as Jesus came up to the place, having looked up, He saw him and said to him, “Zaccheus, having hurried, come down, for it is necessary for Me to remain in your house today”;
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 and he having hurried came down, and received Him rejoicing;
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 and having seen [it], they were all murmuring, saying, “He went in to lodge with a sinful man!”
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 And Zaccheus having stood, said to the LORD, “Behold, half of my goods, Lord, I give to the poor, and if I took by false accusation anything of anyone, I give back fourfold.”
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 And Jesus said to him, “Today salvation came to this house, inasmuch as he also is a son of Abraham;
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 for the Son of Man came to seek and to save the lost.”
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 And while they are hearing these things, having added He spoke an allegory, because of His being near to Jerusalem, and of their thinking that the Kingdom of God is immediately about to appear.
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 He therefore said, “A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 and having called ten servants of his own, he gave ten minas to them and said to them, Do business—until I come;
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 and his citizens were hating him, and sent a delegation after him, saying, We do not wish this one to reign over us.
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 And it came to pass, on his coming back, having taken the kingdom, that he commanded these servants to be called to him, to whom he gave the money, that he might know what anyone had done in business.
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 And the first came near, saying, Lord, your mina gained ten minas;
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 and he said to him, Well done, good servant, because you became faithful in a very little, be having authority over ten cities.
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 And the second came, saying, Lord, your mina made five minas;
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 and he also said to this one, And you, become [ruler] over five cities.
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 And another came, saying, Lord, behold, your mina, that I had lying away in a napkin;
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 for I was afraid of you, because you are an austere man; you take up what you did not lay down, and reap what you did not sow.
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 And he says to him, Out of your mouth I will judge you, evil servant: you knew that I am an austere man, taking up what I did not lay down, and reaping what I did not sow!
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 And why did you not give my money to the bank, and I, having come, might have received it with interest?
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 And to those standing by he said, Take the mina from him, and give to him having the ten minas—
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 (and they said to him, Lord, he has ten minas)—
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 for I say to you that to everyone having will be given, and from him not having, also what he has will be taken from him,
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 but those my enemies, who did not wish me to reign over them, bring here and slay before me.”
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 And having said these things, He went on before, going up to Jerusalem.
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 And it came to pass, as He came near to Bethphage and Bethany, to that called the Mount of Olives, He sent two of His disciples,
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 having said, “Go away into the village in front of [you], in which, entering in, you will find a colt bound, on which no one of men ever sat, having loosed it, bring [it];
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 and if anyone questions you, Why do you loose [it]? Thus you will say to him: The LORD has need of it.”
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 And those sent, having gone away, found according as He said to them,
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 and while they are loosing the colt, its owners said to them, “Why do you loose the colt?”
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 And they said, “The LORD has need of it”;
De sa: Herren har bruk for den.
35 and they brought it to Jesus, and having cast their garments on the colt, they sat Jesus on it.
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 And as He is going, they were spreading their garments in the way,
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 and as He is coming near now, at the descent of the Mount of Olives, the whole multitude of the disciples began rejoicing to praise God with a great voice for all the mighty works they had seen,
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 saying, “Blessed [is] the King coming in the Name of the LORD; peace in Heaven, and glory in the highest!”
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 And certain of the Pharisees from the multitude said to Him, “Teacher, rebuke Your disciples”;
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 and He answering said to them, “I say to you that if these will be silent, the stones will cry out!”
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 And when He came near, having seen the city, He wept over it,
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 saying, “If you knew, even you, at least in this your day, the things for your peace; but now they were hid from your eyes.
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 Because days will come on you, and your enemies will cast a rampart around you, and surround you around, and press you on every side,
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 and lay you low, and your children within you, and they will not leave in you a stone on a stone, because you did not know the time of your inspection.”
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 And having entered into the temple, He began to cast forth those selling in it, and those buying,
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 saying to them, “It has been written, My house is a house of prayer—but you made it a den of robbers.”
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 And He was teaching daily in the temple, but the chief priests and the scribes were seeking to destroy Him—also the chiefs of the people—
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 and they were not finding what they will do, for all the people were hanging on Him, hearing Him.
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
