Luke 18
1 And He also spoke an allegory to them, that it is always necessary to pray and not to faint,
En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 saying, “A certain judge was in a certain city—he is not fearing God, and he is not regarding man—
”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
3 and a widow was in that city, and she was coming to him, saying, Do me justice on my opponent,
I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
4 and he would not for a time, but after these things he said in himself, Even if I do not fear God, and do not regard man,
I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
5 yet because this widow gives me trouble, I will do her justice, lest, continuously coming, she may bruise me.”
6 And the LORD said, “Hear what the unrighteous judge says:
Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7 and will God not execute justice to His chosen ones, who are crying to Him day and night—bearing long in regard to them?
tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8 I say to you that He will execute justice to them quickly; but the Son of Man having come, will He find faith on the earth?”
Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9 And He also spoke to some who have been trusting in themselves that they were righteous, and have been despising the rest, this allegory:
En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 “Two men went up to the temple to pray, one a Pharisee, and the other a tax collector;
”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
11 the Pharisee having stood by himself, thus prayed: God, I thank You that I am not as the rest of men, rapacious, unrighteous, adulterers, or even as this tax collector;
Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12 I fast twice in the week, I give tithes of all things—as many as I possess.
jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13 And the tax collector, having stood far off, would not even lift up the eyes to the sky, but was striking on his breast, saying, God be propitious to me—the sinner!
Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14 I say to you, this one went down declared righteous, to his house, rather than that one: for everyone who is exalting himself will be humbled, and he who is humbling himself will be exalted.”
Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15 And they were also bringing the babies near, that He may touch them, and the disciples having seen, rebuked them,
Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 and Jesus having called them near, said, “Permit the little children to come to Me, and do not forbid them, for of such is the Kingdom of God;
Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17 truly I say to you, whoever may not receive the Kingdom of God as a little child, may not enter into it.”
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18 And a certain ruler questioned Him, saying, “Good Teacher, what having done—will I inherit continuous life?” (aiōnios g166)
En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
19 And Jesus said to him, “Why do you call Me good? No one [is] good, except one—God;
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20 you have known the commands: You may not commit adultery, You may not murder, You may not steal, You may not bear false witness, Honor your father and your mother.”
Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
21 And he said, “All these I kept from my youth”;
Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 and having heard these things, Jesus said to him, “Yet one thing to you is lacking: all things—as many as you have—sell, and distribute to the poor, and you will have treasure in Heaven, and come, follow Me”;
Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 and he, having heard these things, became very sorrowful, for he was exceedingly rich.
Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 And Jesus having seen him become very sorrowful, said, “How hardly will those having riches enter into the Kingdom of God!
Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
25 For it is easier for a camel to enter through the eye of a needle, than for a rich man to enter into the Kingdom of God.”
Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 And those who heard, said, “And who is able to be saved?”
De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 And He said, “The things impossible with men are possible with God.”
Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 And Peter said, “Behold, we left all, and followed You”;
Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 and He said to them, “Truly I say to you that there is not one who left house, or parents, or brothers, or wife, or children, for the sake of the Kingdom of God,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
31 And having taken the Twelve aside, He said to them, “Behold, we go up to Jerusalem, and all things will be accomplished that have been written through the prophets to the Son of Man,
Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
32 for He will be delivered up to the nations, and will be mocked, and insulted, and spit on,
Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
33 and having scourged they will put Him to death, and on the third day He will rise again.”
piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 And they understood none of these things, and this saying was hid from them, and they were not knowing the things said.
Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
35 And it came to pass, in His coming near to Jericho, a certain blind man was sitting beside the way begging,
På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
36 and having heard a multitude going by, he was inquiring what this may be,
37 and they brought him word that Jesus the Nazarene passes by,
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38 and he cried out, saying, “Jesus, Son of David, deal kindly with me”;
begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 and those going before were rebuking him, that he might be silent, but he was crying out much more, “Son of David, deal kindly with me!”
Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 And Jesus having stood, commanded him to be brought to Him, and he having come near, He questioned him,
Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41 saying, “What do you will I will do to you?” And he said, “Lord, that I may receive sight.”
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 And Jesus said to him, “Receive your sight; your faith has saved you”;
Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43 and instantly he received sight, and was following Him, glorifying God; and all the people, having seen, gave praise to God.
Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
