< Luke 14 >
1 And it came to pass, on His going into the house of a certain one of the chiefs of the Pharisees, on a Sabbath, to eat bread, that they were watching Him,
Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham,
2 and behold, there was a certain dropsical man before Him;
se, da var der en vattersottig mann like for ham.
3 and Jesus answering spoke to the lawyers and Pharisees, saying, “Is it lawful to heal on the Sabbath?”
Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke?
4 And they were silent, and having taken hold of [him], He healed him, and let [him] go;
Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå.
5 and answering them He said, “Of which of you will a donkey or ox fall into a pit, and he will not immediately draw it up on the Sabbath day?”
Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen?
6 And they were not able to answer Him again to these things.
Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.
7 And He spoke an allegory to those called, marking how they were choosing out the first couches, saying to them,
Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter:
8 “When you may be called by anyone to wedding feasts, you may not recline on the first couch, lest [one] more honorable than you may have been called by him,
Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden,
9 and he who called you and him having come will say to you, Give to this one [your] place, and then you may begin to occupy the last place with shame.
og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst.
10 But when you may be called, having gone on, recline in the last place, that when he who called you may come, he may say to you, Friend, come up higher; then you will have glory before those dining with you;
Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig;
11 because everyone who is exalting himself will be humbled, and he who is humbling himself will be exalted.”
for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
12 And He also said to him who called Him, “When you may make an early meal or a dinner, do not be calling your friends, nor your brothers, nor your relatives, nor rich neighbors, lest they may also call you again, and a repayment may come to you;
Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld!
13 but when you may make a feast, be calling poor, maimed, lame, blind,
Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde!
14 and you will be blessed, because they have nothing to repay you, for it will be repaid to you in the resurrection of the righteous.”
så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse.
15 And one of those dining with Him, having heard these things, said to Him, “Blessed [is] he who will eat bread in the Kingdom of God”;
Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.
16 and He said to him, “A certain man made a great dinner, and called many,
Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange;
17 and he sent his servant at the hour of the dinner to say to those having been called, Be coming, because now all things are ready.
og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig.
18 And all began with one [voice] to excuse themselves. The first said to him, I bought a field, and I have need to go forth and see it; I beg of you, have me excused.
Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
19 And another said, I bought five yoke of oxen, and I go on to prove them; I beg of you, have me excused.
Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt!
20 And another said, I married a wife, and because of this I am not able to come.
Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme.
21 And that servant having come, told these things to his lord, then the master of the house, having been angry, said to his servant, Go forth quickly into the broad places and lanes of the city, and the poor, and maimed, and lame, and blind, bring in here.
Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte!
22 And the servant said, Lord, it has been done as you commanded, and still there is room.
Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum.
23 And the lord said to the servant, Go forth into the ways and hedges, and constrain to come in, that my house may be filled;
Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt!
24 for I say to you that none of those men who have been called will taste of my dinner.”
For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.
25 And there were going on with Him great multitudes, and having turned, He said to them,
Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem:
26 “If anyone comes to Me, and does not hate his own father, and mother, and wife, and children, and brothers, and sisters, and yet even his own life, he is not able to be My disciple;
Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel.
27 and whoever does not carry his cross, and come after Me, is not able to be My disciple.
Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel.
28 For who of you, willing to build a tower, does not first, having sat down, count the expense, whether he has the things for completing?
For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med,
29 Lest that he having laid a foundation, and not being able to finish, all who are beholding may begin to mock him,
forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si:
30 saying, This man began to build, and was not able to finish.
Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det?
31 Or what king going on to engage with another king in war, does not, having sat down, first consult if he with ten thousand is able to meet him who is coming against him with twenty thousand?
Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen?
32 And if not so—he being yet a long way off—having sent a delegation, he asks the things for peace.
Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred.
33 So, then, everyone of you who does not take leave of all that he himself has, is not able to be My disciple.
Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier.
34 The salt [is] good, but if the salt becomes tasteless, with what will it be seasoned?
Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med?
35 It is neither fit for land nor for manure—they cast it outside. He who is having ears to hear—let him hear.”
Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre!