< Leviticus 24 >
1 And YHWH speaks to Moses, saying,
Og Herren talte til Moses og sa:
2 “Command the sons of Israel, and they bring pure oil of beaten olive to you for the lamp, to cause a light to go up continually;
Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.
3 Aaron arranges it at the outside of the veil of the Testimony, in the Tent of Meeting, from evening until morning before YHWH continually—a continuous statute throughout your generations;
Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.
4 he arranges the lights on the pure lampstand before YHWH continually.
På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.
5 And you have taken flour, and have baked twelve cakes with it, two-tenth parts are in one cake,
Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.
6 and you have set them [in] two rows (six in the row) on the pure table before YHWH,
Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.
7 and you have put pure frankincense on the row, and it has been with the bread for a memorial, a fire-offering to YHWH.
Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.
8 On each Sabbath day he arranges it before YHWH continually, from the sons of Israel—a perpetual covenant;
På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.
9 and it has been for Aaron and for his sons, and they have eaten it in the holy place, for it [is] most holy to him, from the fire-offerings of YHWH—a continuous statute.”
De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.
10 And a son of an Israeli woman goes out (and he [is] son of an Egyptian man) in the midst of the sons of Israel, and the son of the Israeli woman and a man of Israel strive in the camp,
En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,
11 and the son of the Israeli woman execrates the Name and reviles; and they bring him to Moses; and his mother’s name [is] Shelomith daughter of Dibri, of the tribe of Dan;
og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.
12 and he causes him to rest in confinement —to explain to them by the mouth of YHWH.
De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.
13 And YHWH speaks to Moses, saying,
Og Herren talte til Moses og sa:
14 “Bring out the reviler to the outside of the camp; and all those hearing have laid their hands on his head, and all the congregation has stoned him.
Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.
15 And you speak to the sons of Israel, saying, When any man reviles his God—then he has borne his sin;
Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.
16 and he who is execrating the Name of YHWH is certainly put to death; all the congregation certainly casts stones at him; as a sojourner so a native, in his execrating the Name, he is put to death.
Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.
17 And when a man strikes any soul of man, he is certainly put to death.
Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.
18 And he who strikes a beast repays it, body for body.
Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.
19 And when a man puts a blemish in his fellow, as he has done so it is done to him;
Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:
20 breach for breach, eye for eye, tooth for tooth; as he puts a blemish in a man so it is done in him.
brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.
21 And he who strikes a beast repays it, and he who strikes [the life of] man is put to death.
Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.
22 One judgment is for you; as a sojourner so is a native; for I [am] your God YHWH.”
En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.
23 And Moses speaks to the sons of Israel, and they bring out the reviler to the outside of the camp, and stone him [with] stone; and the sons of Israel have done as YHWH has commanded Moses.
Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.