Lamentations 5
1 Remember, O YHWH, what has befallen us, Look attentively, and see our reproach.
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Our inheritance has been turned to strangers, Our houses to foreigners.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 Orphans we have been—without a father, our mothers [are] as widows.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 We have drunk our water for money, Our wood comes for a price.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 For our neck we have been pursued, We have labored—there has been no rest for us.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 [To] Egypt we have given a hand, [To] Asshur, to be satisfied with bread.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Our fathers have sinned—they are not, We have borne their iniquities.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Servants have ruled over us, There is no deliverer from their hand.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 With our lives we bring in our bread, Because of the sword of the wilderness.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Our skin as an oven has been burning, Because of the raging of the famine.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Wives in Zion they have humbled, Virgins—in cities of Judah.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Princes have been hanged by their hand, Elderly faces have not been honored.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 They have taken young men to grind, And youths have stumbled with wood.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 Elderly have ceased from the gate, Young men from their song.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 The joy of our heart has ceased, Our dancing has been turned to mourning.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 The crown has fallen [from] our head, Woe [is] now to us, for we have sinned.
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Our heart has been sick for this, Our eyes have been dim for these.
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 For the Mount of Zion—that is desolate, Foxes have gone up on it.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 You, O YHWH, remain for all time, Your throne to generation and generation.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Why do You forget us forever? You forsake us for [the] length of [our] days!
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Turn us back, O YHWH, to You, And we turn back, renew our days as of old.
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 For have You utterly rejected us? You have been angry against us—exceedingly?
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
