Lamentations 3
1 [ALEPH-BET] I [am] the man [who] has seen affliction By the rod of His wrath.
Eg er mannen som naudi såg under hans vreide-ris.
2 He has led me, and causes to go [in] darkness, and without light.
Meg hev han ført og late ferdast i myrker og ikkje i ljos.
3 Surely against me He turns back, He turns His hand all the day.
Berre mot meg vender han si hand upp att og upp att heile dagen.
4 He has worn out my flesh and my skin. He has broken my bones.
Han hev late meg eldast i hold og hud, han hev krasa mine bein.
5 He has built up against me, And sets around poverty and weariness.
Han bygde att for meg og ringa meg inn med beiska og møda.
6 In dark places He has caused me to dwell, As the dead of old.
I myrkret hev han set meg, lik deim som longe er daude.
7 He has hedged me in, and I do not go out, He has made heavy my chain.
Han mura att for meg, so eg kjem meg ikkje ut; tunge gjorde han mine lekkjor.
8 Also when I call and cry out, He has shut out my prayer.
Endå eg kallar og ropar, let han att for mi bøn.
9 He has hedged my ways with hewn work, My paths He has made crooked.
Han mura fyre mine vegar med tilhoggen stein, gjorde det uført på min stig.
10 A bear lying in wait He [is] to me, A lion in secret hiding places.
Ein lurande bjørn var han mot meg, ei løva i løyne.
11 My ways He is turning aside, and He pulls me in pieces, He has made me a desolation.
Til villstig gjorde han min veg; han reiv meg sund og lagde meg i øyde.
12 He has bent His bow, And sets me up as a mark for an arrow.
Han spente sin boge og sette meg til skotmål for si pil.
13 He has caused to enter into my reins The sons of His quiver.
Han let renna inni mine nyro pilehus-sønerne sine.
14 I have been a derision to all my people, Their song all the day.
Eg vart til lått for alt mitt folk, deira nidvisa heile dagen.
15 He has filled me with bitter things, He has filled me [with] wormwood.
Han metta meg med beiske urter, han gav meg malurt å drikka.
16 And He breaks with gravel my teeth, He has covered me with ashes.
Han let meg knasa mine tenner på småstein, han grov meg ned i oska.
17 And You cast off my soul from peace, I have forgotten prosperity.
Og du støytte burt frå fred mi sjæl; eg gløymde kor det var å hava det godt.
18 And I say, My strength and my hope have perished from YHWH.
Og eg sagde: «Det er ute med mi kraft og med mi von til Herren.»
19 Remember my affliction and my mourning, Wormwood and gall!
Kom i hug mi naud og mi utlægd - malurt og beiska.
20 Remember well, and my soul bows down in me.
Ho minnest det, sjæli mi, og er nedbøygd i meg.
21 This I turn to my heart—therefore I hope.
Dette vil eg leggja meg på hjarta, og difor vil eg vona:
22 The kindnesses of YHWH! For we have not been consumed, For His mercies have not ended.
Herrens nåde det er, at det ikkje er ute med oss, for hans miskunn er enn ikkje all.
23 New every morning, abundant [is] Your faithfulness.
Kvar morgon er ho ny, å, stor er din truskap.
24 My portion [is] YHWH, my soul has said, Therefore I hope for Him.
Min lut er Herren, segjer mi sjæl; difor vonar vil eg vona på honom.
25 YHWH [is] good to those waiting for Him, To the soul [that] seeks Him.
Herren er god med deim som ventar på honom, med den sjæl som søkjer honom.
26 [It is] good when one stays and stands still For the salvation of YHWH.
Det er godt å vera still for Herren og venta på hans frelsa.
27 [It is] good for a man that he bears a yoke in his youth.
Det er godt for mannen at han ber ok i sin ungdom,
28 He sits alone, and is silent, For He has laid [it] on him.
at han sit einsleg og tegjande, når han legg det på,
29 He puts his mouth in the dust, if so be, there is hope.
at han luter seg med munnen mot moldi - kann henda det enn er von -
30 He gives to his striker the cheek, He is filled with reproach.
at han held fram si kinn til slag, let seg metta med svivyrda.
31 For the Lord does not cast off for all time.
For Herren støyter ikkje æveleg burt.
32 For though He afflicted, yet He has pitied, According to the abundance of His kindness.
For um han legg på sorg, so miskunnar han endå etter sin store nåde.
33 For He has not afflicted with His heart, Nor does He grieve the sons of men.
For det er ikkje av hjarta han legg møda og sorg på mannsborni.
34 To bruise under one’s feet any bound ones of earth,
At dei krasar under fot alle fangar i landet,
35 To turn aside the judgment of a man, Before the face of the Most High,
at dei rengjer retten for mannen framfor åsyni til den Høgste,
36 To subvert a man in his cause, the Lord has not approved.
at ein gjer urett mot ein mann i hans sak - ser ikkje Herren slikt?
37 Who [is] this—he has spoken, and it is, [And] the Lord has not commanded [it]?
Kven tala, og det vart, um Herren ikkje baud?
38 From the mouth of the Most High does not go forth the evils and the good.
Kjem ikkje frå munnen til den Høgste både vondt og godt?
39 Why does a living man sigh habitually, A man for his sin?
Kvi skal eit livande menneskje klaga? Kvar syrgje yver si synd!
40 We search our ways, and investigate, And turn back to YHWH.
Lat oss ransaka våre vegar og røyna deim og venda oss til Herren!
41 We lift up our heart on the hands to God in the heavens.
Lat oss lyfta våre hjarto likeins som våre hender til Gud i himmelen!
42 We have transgressed and been rebellious, You have not forgiven.
Me hev synda og vore ulyduge, du hev ikkje tilgjeve.
43 You have covered Yourself with anger, And pursue us; You have slain—You have not pitied.
Du sveipte deg i vreide og elte oss, du slo i hel utan nåde.
44 You have covered Yourself with a cloud, So that prayer does not pass through.
I skyer sveipte du deg, so ingi bøn rakk fram.
45 Outcast and refuse You make us In the midst of the peoples.
Til skarn og styggje hev du gjort oss midt imillom folki.
46 Opened against us their mouth have all our enemies.
Dei spila upp sitt gap imot oss, alle våre fiendar.
47 Fear and a snare has been for us, Desolation and destruction.
Gruv og grav det vart vår lut, øyding og tjon.
48 Streams of water go down my eye, For the destruction of the daughter of my people.
Tårebekkjer strøymer or mitt auga for tjonet på mitt folks dotter.
49 My eye is poured out, And does not cease without intermission,
Mitt auga sirenn, roar seg ikkje,
50 Until YHWH looks and sees from the heavens,
fyrr Herrens skodar etter og ser frå himmelen.
51 My eye affects my soul, Because of all the daughters of my city.
Mitt auga gjer meg hjarte-ilt for kvar ei av døtterne i min by.
52 Hunting—my enemies have hunted me without cause like the bird.
Dei jaga og elte meg som ein fugl, dei som var mine fiendar utan orsak.
53 They have cut off my life in a pit, And they cast a stone against me.
Dei vilde taka livet av meg nede i brunnen, dei kasta stein på meg.
54 Waters have flowed over my head, I have said, I have been cut off.
Vatnet flødde yver mitt hovud, eg sagde: «Det er ute med meg.»
55 I called Your Name, O YHWH, from the lower pit.
Eg påkalla ditt namn, Herre, utor den djupe hola.
56 You have heard my voice, do not hide Your ear at my breathing—at my cry.
Mi røyst høyrde du; haldt deg ikkje for øyro når eg ropar um lindring.
57 You have drawn near in the day I call You, You have said, Do not fear.
Du var nær den dagen eg kalla på deg; du sagde: «Ikkje ottast!»
58 You have pleaded, O Lord, the pleadings of my soul, You have redeemed my life.
Du, Herre, hev ført saki for mi sjæl, du hev løyst ut mitt liv.
59 You have seen, O YHWH, my overthrow, Judge my cause.
Du, Herre, hev set kva urett eg leid; å, døm i mi sak!
60 You have seen all their vengeance, All their thoughts of me.
Du hev set all deira hemnhug, alle deira løynderåder mot meg.
61 You have heard their reproach, O YHWH, All their thoughts against me,
Du hev høyrt deira svivyrdingar, alle deira løynderåder mot meg,
62 The lips of my withstanders, Even their meditation against me all the day.
det mine motstandarar sagde og tenkte imot meg dagen lang.
63 Their sitting down, and their rising up, Behold attentively, I [am] their song.
Ansa på deim, når dei sit og når dei stend! um meg gjer dei nidvisor.
64 You return to them the deed, O YHWH, According to the work of their hands.
Du, Herre, vil gjeva deim av same slag som deira hender hev gjort.
65 You give to them a covered heart, Your curse to them.
Du vil leggja eit sveip yver deira hjarta, du vil bannstøyta deim.
66 You pursue in anger, and destroy them, From under the heavens of YHWH!
Du vil elta deim i vreide, og tyna deim so dei ikkje bid meir under Herrens himmel.
