Lamentations 3
1 [ALEPH-BET] I [am] the man [who] has seen affliction By the rod of His wrath.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 He has led me, and causes to go [in] darkness, and without light.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Surely against me He turns back, He turns His hand all the day.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 He has worn out my flesh and my skin. He has broken my bones.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 He has built up against me, And sets around poverty and weariness.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 In dark places He has caused me to dwell, As the dead of old.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 He has hedged me in, and I do not go out, He has made heavy my chain.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Also when I call and cry out, He has shut out my prayer.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 He has hedged my ways with hewn work, My paths He has made crooked.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 A bear lying in wait He [is] to me, A lion in secret hiding places.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 My ways He is turning aside, and He pulls me in pieces, He has made me a desolation.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 He has bent His bow, And sets me up as a mark for an arrow.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 He has caused to enter into my reins The sons of His quiver.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 I have been a derision to all my people, Their song all the day.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 He has filled me with bitter things, He has filled me [with] wormwood.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 And He breaks with gravel my teeth, He has covered me with ashes.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 And You cast off my soul from peace, I have forgotten prosperity.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 And I say, My strength and my hope have perished from YHWH.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Remember my affliction and my mourning, Wormwood and gall!
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Remember well, and my soul bows down in me.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 This I turn to my heart—therefore I hope.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 The kindnesses of YHWH! For we have not been consumed, For His mercies have not ended.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 New every morning, abundant [is] Your faithfulness.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 My portion [is] YHWH, my soul has said, Therefore I hope for Him.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 YHWH [is] good to those waiting for Him, To the soul [that] seeks Him.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 [It is] good when one stays and stands still For the salvation of YHWH.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 [It is] good for a man that he bears a yoke in his youth.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 He sits alone, and is silent, For He has laid [it] on him.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 He puts his mouth in the dust, if so be, there is hope.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 He gives to his striker the cheek, He is filled with reproach.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 For the Lord does not cast off for all time.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 For though He afflicted, yet He has pitied, According to the abundance of His kindness.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 For He has not afflicted with His heart, Nor does He grieve the sons of men.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 To bruise under one’s feet any bound ones of earth,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 To turn aside the judgment of a man, Before the face of the Most High,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 To subvert a man in his cause, the Lord has not approved.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Who [is] this—he has spoken, and it is, [And] the Lord has not commanded [it]?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 From the mouth of the Most High does not go forth the evils and the good.
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Why does a living man sigh habitually, A man for his sin?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 We search our ways, and investigate, And turn back to YHWH.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 We lift up our heart on the hands to God in the heavens.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 We have transgressed and been rebellious, You have not forgiven.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 You have covered Yourself with anger, And pursue us; You have slain—You have not pitied.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 You have covered Yourself with a cloud, So that prayer does not pass through.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Outcast and refuse You make us In the midst of the peoples.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Opened against us their mouth have all our enemies.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Fear and a snare has been for us, Desolation and destruction.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Streams of water go down my eye, For the destruction of the daughter of my people.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 My eye is poured out, And does not cease without intermission,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Until YHWH looks and sees from the heavens,
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 My eye affects my soul, Because of all the daughters of my city.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Hunting—my enemies have hunted me without cause like the bird.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 They have cut off my life in a pit, And they cast a stone against me.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Waters have flowed over my head, I have said, I have been cut off.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 I called Your Name, O YHWH, from the lower pit.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 You have heard my voice, do not hide Your ear at my breathing—at my cry.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 You have drawn near in the day I call You, You have said, Do not fear.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 You have pleaded, O Lord, the pleadings of my soul, You have redeemed my life.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 You have seen, O YHWH, my overthrow, Judge my cause.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 You have seen all their vengeance, All their thoughts of me.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 You have heard their reproach, O YHWH, All their thoughts against me,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 The lips of my withstanders, Even their meditation against me all the day.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Their sitting down, and their rising up, Behold attentively, I [am] their song.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 You return to them the deed, O YHWH, According to the work of their hands.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 You give to them a covered heart, Your curse to them.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 You pursue in anger, and destroy them, From under the heavens of YHWH!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
