John 8
1 And at dawn He came again to the temple [courts],
Jesus gjekk til Oljeberget.
2 and all the people were coming to Him, and having sat down, He was teaching them;
Andre morgonen var han atter i templet; alt folket kom til honom, og han sette seg og lærde deim.
3 and the scribes and the Pharisees bring to Him a woman having been taken in adultery, and having set her in the midst,
Då kjem dei skriftlærde og farisæarane med ei kona som var teki i egteskapsbrot; dei stelte henne midt framfyre honom
4 they say to Him, “Teacher, this woman was taken in the very crime [of] committing adultery,
og sagde: «Meister, denne kona hev dei kome yver med ho gjorde hor.
5 and in the Law, Moses commanded us that such be stoned; You, therefore, what do You say?”
Moses hev sagt oss fyre i lovi at slike kvinnor skal steinast; kva segjer no du?»
6 And this they said, trying Him, that they might have to accuse Him. And Jesus, having stooped down, with the finger He was writing on the ground,
Det sagde dei av di dei vilde freista honom, so dei kunde hava noko å klaga honom for. Jesus lutte seg ned og skreiv med fingeren på marki.
7 and when they continued asking Him, having bent Himself back, He said to them, “The sinless of you—let him cast the first stone at her”;
Då dei heldt på og spurde, rette han seg upp og sagde: «Lat den av dykk som er syndelaus kasta den fyrste steinen på henne!»
8 and again having stooped down, He was writing on the ground,
So lutte han seg ned att, og skreiv på marki.
9 and they having heard, and being convicted by the conscience, were going forth one by one, having begun from the elders—to the last; and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
Men då dei høyrde det, gjekk dei burt, ein etter ein - dei eldste fyrst - so Jesus vart åleine att med kona som stod der.
10 And Jesus having bent Himself back, and having seen no one but the woman, said to her, “Woman, where are those—your accusers? Did no one pass sentence on you?”
Då rette han seg upp og sagde til henne: «Kvar er dei, kona? Hev ingen felt domen yver deg?»
11 And she said, “No one, Lord”; and Jesus said to her, “Neither do I pass sentence on you; be going on, and sin no more.”]]
«Ingen, Herre, » svara ho. «So dømer ikkje eg deg heller, » sagde Jesus: «Gakk heim, og synda ikkje meir!»
12 Again, therefore, Jesus spoke to them, saying, “I AM the light of the world; he who is following Me will not walk in the darkness, but he will have the light of life.”
So tala Jesus atter til deim og sagde: «Eg er ljoset åt verdi. Den som fylgjer meg, skal ikkje ganga i myrkret, men hava livsens ljos.»
13 The Pharisees, therefore, said to Him, “You testify of Yourself, Your testimony is not true”;
Då sagde farisæarane til honom: «Du vitnar um deg sjølv; vitnemålet ditt sæter ikkje.»
14 Jesus answered and said to them, “And if I testify of Myself—My testimony is true, because I have known from where I came, and to where I go, and you have not known from where I come, or to where I go.
Jesus svara deim so: «Um eg so vitnar um meg sjølv, so er vitnemålet mitt sant; for eg veit kvar eg er komen ifrå og kvar eg fer av, men de veit ikkje kvar eg kjem ifrå eller kvar eg fer av.
15 You judge according to the flesh; I do not judge anyone,
De dømer etter kjøtet, eg dømer ingen;
16 and even if I do judge My judgment is true, because I am not alone, but I and the Father who sent Me;
men endå um eg dømer, so er domen min rett, for eg er ikkje einsleg, men eg og han som sende meg, er saman.
17 and also in your law it has been written that the testimony of two men is true;
Og i dykkar eigi lov stend skrive at tvo manns vitnemål sæter.
18 I am [One] who is testifying of Myself, and the Father who sent Me testifies of Me.”
Her er det eg som vitnar um meg sjølv, og Faderen, som sende meg, vitnar um meg.»
19 They said, therefore, to Him, “Where is Your father?” Jesus answered, “You have neither known Me nor My Father: if you had known Me, you had also known My Father.”
«Kvar er far din?» sagde dei då. Jesus svara: «De kjenner korkje meg eller far min; kjende de meg, so kjende de far min og.»
20 Jesus spoke these sayings in the treasury, teaching in the temple, and no one seized Him, because His hour had not yet come;
Desse ordi tala Jesus innmed tempelkista, med han lærde i heilagdomen, og ingen lagde hand på honom; for tidi hans var endå ikkje komi.
21 therefore Jesus said again to them, “I go away, and you will seek Me, and you will die in your sin; to where I go away, you are not able to come.”
Ein annan gong sagde han til deim: «Eg gjeng burt, og de kjem til å leita etter meg, og de skal døy i syndi dykkar; dit som eg gjeng, kann ikkje de koma.»
22 The Jews, therefore, said, “Will He kill Himself, because He says, To where I go away, you are not able to come?”
«Tru han vil drepa seg sjølv?» sagde jødarne, «sidan han segjer: «Dit som eg gjeng, kann ikkje de koma?»»
23 And He said to them, “You are from beneath, I am from above; you are of this world, I am not of this world;
Då sagde han til deim: «De er nedantil, eg er ovantil; de er frå denne verdi, eg er ikkje frå denne verdi;
24 I said, therefore, to you, that you will die in your sins, for if you may not believe that I AM, you will die in your sins.”
difor sagde eg dykk at de skal døy i synderne dykkar; når de ikkje trur at eg er den eg er, so skal de døy i synderne dykkar.»
25 They said, therefore, to Him, “You—who are You?” And Jesus said to them, “Even what I spoke of to you at the beginning;
«Kven er du?» sagde dei då. «Kvi let eg’kje heller reint vera å tala til dykk?» svara Jesus.
26 many things I have to speak concerning you and to judge, but He who sent Me is true, and I—what things I heard from Him—these I say to the world.”
«Mykje hev eg å segja og døma um dykk; men han som sende meg, er sannordig, og eg talar ikkje anna til verdi enn det eg hev høyrt av honom.»
27 They did not know that He spoke to them of the Father;
Dei skyna ikkje at det var Faderen han tala til deim um.
28 Jesus, therefore, said to them, “When you may lift up the Son of Man then you will know that I AM; and I do nothing of Myself, but according as My Father taught Me, these things I speak;
Difor sagde Jesus: «Når de fær lyft Menneskjesonen upp i høgdi, då skal de skyna at eg er den eg er, og at eg ikkje gjer noko av meg sjølv, men talar dette soleis som Far min lærde meg det.
29 and He who sent Me is with Me; the Father did not leave Me alone, because I always do the things pleasing to Him.”
Og han som sende meg, er med meg; han let meg ikkje vera åleine; for eg gjer allstødt det som tekkjest honom.»
30 As He is speaking these things, many believed in Him;
Då han tala so, trudde mange på honom.
31 Jesus, therefore, said to the Jews who believed in Him, “If you may remain in My word, you are truly My disciples,
So sagde Jesus til dei jødarne som trudde på honom: «Vert de verande i mitt ord, so er de rette læresveinarne mine,
32 and you will know the truth, and the truth will make you free.”
og de skal læra å kjenna sanningi, og sanningi skal gjera dykk frie.»
33 They answered Him, “We are seed of Abraham; and we have been servants to no one at any time; how do You say—You will become free?”
«Me er Abrahams ætt, » lagde dei imot, «og hev aldri vore trælar for nokon; korleis hev det seg at du segjer: «De skal verta frie?»»
34 Jesus answered them, “Truly, truly, I say to you, everyone who is committing sin, is a servant of sin,
Jesus svara: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Kvar den som gjer synd, er træl åt syndi.
35 and the servant does not remain in the house—throughout the age, the Son remains—throughout the age; (aiōn g165)
Men trælen vert ikkje verande i huset for all tid - sonen vert verande der for all tid. (aiōn g165)
36 if then the Son may make you free, in reality you will be free.
Fær no Sonen frigjort dykk, so vert de retteleg frie.
37 I have known that you are seed of Abraham, but you seek to kill Me, because My word has no place in you;
Eg veit at de er Abrahams ætt; men de tenkjer på å drepa meg, av di ordet mitt ikkje fær rom hjå dykk.
38 I speak that which I have seen with My Father, and you, therefore, do that which you have seen with your father.”
Eg talar um det eg hev set hjå far min, og soleis gjer de det som de hev høyrt av far dykkar.»
39 They answered and said to Him, “Our father is Abraham”; Jesus says to them, “If you were children of Abraham, the works of Abraham you were doing;
«Vår far er Abraham, » svara dei. Jesus segjer: «Var de Abrahams born, so gjorde de som Abraham gjorde;
40 and now, you seek to kill Me—a Man who has spoken to you the truth I heard from God; Abraham did not do this;
men no sit de um og vil drepe meg, ein mann som hev tala til dykk um sanningi, som eg hev høyrt av Gud. Slikt gjorde ikkje Abraham.
41 you do the works of your father.” They said, therefore, to Him, “We have not been born of whoredom; we have one Father—God”;
De gjer som far dykkar gjorde.» «Me er ikkje fødde i hor, » sagde dei; «me hev ein far, Gud!»
42 Jesus then said to them, “If God were your father, you were loving Me, for I came forth from God, and am come; for neither have I come of Myself, but He sent Me;
Jesus sagde til deim: Var Gud far dykkar, so hadde de meg kjær; for eg hev gjenge ut frå Gud, og er komen frå honom; ikkje heller er eg komen av meg sjølv; det er han som hev sendt meg.
43 why do you not know My speech? Because you are not able to hear My word.
«Kvi skynar de ikkje min tale? Av di de ikkje toler å høyra ordi mine!
44 You are of a father—the Devil, and the desires of your father you will to do; he was a manslayer from the beginning, and he has not stood in the truth, because there is no truth in him; when one may speak the falsehood, he speaks of his own, because he is a liar—also his father.
De hev djevelen til far, og det de vil, er å gjera det far dykkar hugast; han var ein manndråpar frå fyrste tid, og hev’kje sitt støde i sanningi; for det finst ikkje sanning i honom. Når han talar lygn, talar han av sitt eige; for han er ein ljugar og far åt lygni.
45 And because I say the truth, you do not believe Me.
Men av eg talar sanningi, trur det meg ikkje.
46 Who of you convicts Me of sin? And if I speak truth, why do you not believe Me?
Kven av dykk kann segja meg saka i nokor synd? Men når eg talar sanning, kvi trur de meg ikkje?
47 He who is of God, he hears the sayings of God; because of this you do not hear, because you are not of God.”
Den som er av Gud, høyrer Guds ord; de er ikkje av Gud, difor er det de ikkje høyrer.»
48 The Jews, therefore, answered and said to Him, “Do we not say well, that You are a Samaritan, and have a demon?”
Då tok jødarne til ords og sagde til honom: «Er det’kje sant som me segjer at du er ein samaritan, og er forgjord?»
49 Jesus answered, “I do not have a demon, but I honor My Father, and you dishonor Me;
Jesus svara: «Eg er ikkje forgjord; eg ærar Far min, og de vanærar meg.
50 and I do not seek My own glory; there is [One] who is seeking and is judging;
Men eg søkjer ikkje mi eigi æra, det er ein som søkjer henne, og dømer.
51 truly, truly, I say to you, if anyone may keep My word, he may not see death—throughout the age.” (aiōn g165)
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva sjå dauden.» (aiōn g165)
52 The Jews, therefore, said to Him, “Now we have known that You have a demon; Abraham died, and the prophets, and You say, If anyone may keep My word, he will not taste of death—throughout the age! (aiōn g165)
«No veit me at du er forgjord, » sagde jødarne. «Abraham hev døytt, og profetarne og, og du segjer: «Den som held seg etter mine ord, skal ikkje i all æva smaka dauden.» (aiōn g165)
53 Are You greater than our father Abraham, who died? And the prophets died; whom do You make Yourself?”
Er då du større enn Abraham, ættfaren vår? han døydde, og profetarne døydde! Kven gjer du deg sjølv til?»
54 Jesus answered, “If I glorify Myself, My glory is nothing; it is My Father who is glorifying Me, of whom you say that He is your God;
Jesus svara: «Dersom eg ærar meg sjølv, so er æra mi ingen ting; det er Far min som ærar meg; de segjer han er dykkar Gud,
55 and you have not known Him, and I have known Him, and if I say that I have not known Him, I will be like you—speaking falsely; but I have known Him, and I keep His word;
men de hev ikkje kjent honom, men eg kjenner honom; sagde eg at eg ikkje kjenner honom, so var eg ein ljugar som de! Men eg kjenner honom og held meg etter hans ord.
56 your father Abraham was glad that he might see My day; and he saw, and rejoiced.”
Abraham, ættfaren dykkar, gledde seg hjarteleg til å sjå min dag; og han såg honom og var fegen.»
57 The Jews, therefore, said to Him, “You are not yet fifty years old, and You have seen Abraham?”
«Du er endå ikkje femti år, » sagde jødarne, «og so hev du set Abraham!»
58 Jesus said to them, “Truly, truly, I say to you, before Abraham’s coming—I AM”;
Jesus sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Fyrr Abraham vart til, er eg til.»
59 they took up, therefore, stones that they may cast at Him, but Jesus hid Himself, and went forth out of the temple, going through the midst of them, and so passed by.
Då tok dei upp steinar og vilde kasta på honom; men Jesus løynde seg og gjekk ut or templet.
