John 6
1 After these things Jesus went away beyond the Sea of Galilee (of Tiberias),
Sidan for Jesus burt til hi sida av Galilæa- eller Tiberias-sjøen.
2 and there was following Him a great multitude, because they were seeing His signs that He was doing on the ailing;
Og det fylgde honom mykje folk, av di dei såg dei teikni han gjorde på dei sjuke.
3 and Jesus went up to the mountain, and He was sitting with His disciples there,
Men Jesus gjekk upp i fjellet, og der sette han seg med læresveinarne sine.
4 and the Passover was near, the celebration of the Jews.
Det leid då mot påskehelgi åt jødarne.
5 Jesus then having lifted up [His] eyes and having seen that a great multitude comes to Him, says to Philip, “From where will we buy loaves, that these may eat?”
Som no Jesus såg upp og vart var at det kom mykje folk til honom, segjer han til Filip: «Kvar skal me kjøpa brød, so desse folki kann få noko å eta?»
6 And this He said, trying him, for He Himself had known what He was about to do.
Det sagde han av di han vilde røyna honom; for han visste sjølv kva han vilde gjera.
7 Philip answered Him, “Two hundred denarii worth of loaves are not sufficient to them, that each of them may receive some little”;
«Brød for eit halvt hundrad dalar rekk ikkje til, so kvar av deim kann få eit lite stykke, » svara Filip.
8 one of His disciples—Andrew, the brother of Simon Peter—says to Him,
Ein av læresveinarne hans - det var Andreas, bror åt Simon Peter - segjer til honom:
9 “There is one little boy here who has five barley loaves and two fishes, but these—what are they to so many?”
«Her er ein liten gut som hev fem byggbrød og tvo fiskar, men kva er det åt so mange?»
10 And Jesus said, “Make the men to sit down”; and there was much grass in the place, the men then sat down, in number, as it were, five thousand,
«Lat folket setja seg!» sagde Jesus. Det var mykje gras på den staden; so sette mennerne seg; dei var um lag fem tusund i talet.
11 and Jesus took the loaves, and having given thanks He distributed [them] to the disciples, and the disciples to those reclining, in like manner, also of the little fishes as much as they wished.
Då tok Jesus brødi, og takka, og skifte deim ut til deim som sat der, og like eins av fiskarne, so mykje dei vilde hava.
12 And when they were filled, He says to His disciples, “Gather together the broken pieces that are left over, that nothing may be lost”;
Då dei var mette, segjer han til læresveinarne: «Sanka i hop dei molarne som att er, so ingen ting vert spillt!»
13 they gathered together, therefore, and filled twelve hand-baskets with broken pieces, from the five barley loaves that were over to those having eaten.
So gjorde dei det, og dei fyllte tolv korger med molarne som var att av dei fem byggbrødi etter deim som hadde ete.
14 The men, then, having seen the sign that Jesus did, said, “This is truly the Prophet who is coming into the world”;
Då no folket såg det teiknet han hadde gjort, sagde dei: «Dette er visst og sant profeten som skal koma til verdi!»
15 Jesus, therefore, having known that they are about to come, and to seize Him by force that they may make Him king, retired again to the mountain Himself alone.
Då skyna Jesus at dei vilde koma og taka honom med magt og gjera honom til konge; difor drog han seg undan og gjekk upp i fjellet att, han åleine.
16 And when evening came, His disciples went down to the sea,
Då det vart kveld, gjekk læresveinarne ned til sjøen;
17 and having entered into the boat, they were going over the sea to Capernaum, and darkness had already come, and Jesus had not come to them,
dei steig ut i båten og vilde fara yver sjøen, til Kapernaum. Det var alt myrkt vorte, og Jesus var endå ikkje komen til deim.
18 the sea also—a great wind blowing—was being raised,
Bårorne gjekk høgt; for det bles ein hard vind.
19 having pushed onward, therefore, about twenty-five or thirty stadia, they behold Jesus walking on the sea, and coming near to the boat, and they were afraid;
Då dei so hadde rott umlag ei halv mil eller halvtridje fjordung, ser dei at Jesus kjem gangande på sjøen og kjem næmare og næmare innåt båten. Dei vart rædde,
20 and He says to them, “I AM; do not be afraid”;
men han sagde: «Det er eg; ver ikkje rædde!»
21 they were willing then to receive Him into the boat, and immediately the boat came to the land to which they were going.
Då vilde dei taka honom upp i båten, og straks var båten ved det landet dei skulde til.
22 On the next day, the multitude that was standing on the other side of the sea, having seen that there was no other little boat there except one—that into which His disciples entered—and that Jesus did not go in with His disciples into the little boat, but His disciples went away alone
Dagen etter stod det endå ein folkehop på hi sida av sjøen; dei hadde set at det ikkje var meir enn ein båt der, og at Jesus ikkje gjekk i båten med læresveinarne sine, men læresveinarne tok av stad åleine.
23 (and other little boats came from Tiberias, near the place where they ate the bread, the LORD having given thanks),
Men det kom båtar frå Tiberias, tett innmed den staden dei hadde halde måltid etterpå Herrens takkebøn.
24 when therefore the multitude saw that Jesus is not there, nor His disciples, they also entered into the boats themselves, and came to Capernaum seeking Jesus;
Då no folket såg at Jesus ikkje var der, og ikkje læresveinarne hans heller, steig dei sjølve i båtarne og for til Kapernaum og leita etter Jesus,
25 and having found Him on the other side of the sea, they said to Him, “Rabbi, when have You come here?”
og då dei fann han der, på hi sida av sjøen, sagde dei til honom: «Når kom du hit, meister?»
26 Jesus answered them and said, “Truly, truly, I say to you, you seek Me, not because you saw signs, but because you ate of the loaves, and were satisfied;
Jesus svara deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Det er’kje for di de såg teikn at de leitar etter meg, men for di de åt av brødi og vart mette.
27 do not work for the food that is perishing, but for the food that is remaining to continuous life, which the Son of Man will give to you, for the Father sealed Him—[even] God.” (aiōnios g166)
Vinn dykk ikkje føda som forgjengst, men føda som varer og gjev eit ævelegt liv! Den skal Menneskjesonen gjeva dykk; for honom hev Faderen, Gud, sett sitt innsigle på.» (aiōnios g166)
28 Therefore they said to Him, “What may we do that we may work the works of God?”
Då sagde dei til honom: «Korleis skal me fara åt, so me kann gjera Guds gjerningar?»
29 Jesus answered and said to them, “This is the work of God, that you may believe in Him whom He sent.”
Jesus svara: «Det er Guds gjerning, at de skal tru på den som han sende.»
30 Therefore they said to Him, “What sign, then, do You do, that we may see and may believe You? What do You work?
Då sagde dei til honom: «Kva teikn gjer då du, so me kann sjå det og tru deg? kva for verk gjer du?
31 Our fathers ate the manna in the wilderness, according as it is having been written: He gave them bread out of Heaven to eat.”
Federne våre åt manna i øydemarki, som skrive stend: «Han gav dei brød frå himmelen å eta.»»
32 Jesus, therefore, said to them, “Truly, truly, I say to you, Moses did not give you the bread out of Heaven, but My Father gives you the true bread out of Heaven;
Då sagde Jesus til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Moses gav dykk ikkje brødet frå himmelen, men Far min gjev dykk det rette brødet frå himmelen;
33 for the bread of God is Him coming down out of Heaven, and giving life to the world.”
for Guds-brødet er det brødet som kjem ned frå himmelen og gjev verdi liv.»
34 Therefore they said to Him, “Lord, always give us this bread.”
Då sagde dei til honom: «Herre, gjev oss alltid det brødet!»
35 And Jesus said to them, “I AM the bread of life; he who is coming to Me may not hunger, and he who is believing in Me may not thirst—at any time;
Jesus svara: «Eg er livsens brød; den som kjem til meg, skal ikkje hungra, og den som trur på meg, skal aldri tyrsta.
36 but I said to you that you also have seen Me, and you do not believe;
Men eg sagde dykk at de hev set meg og endå ikkje trur.
37 all that the Father gives to Me will come to Me; and him who is coming to Me, I will never cast outside,
Alle som Far min gjev meg, kjem til meg, og den som kjem til meg, skal eg so visst ikkje visa burt;
38 because I have come down out of Heaven, not that I may do My will, but the will of Him who sent Me.
for eg hev kome ned frå himmelen, ikkje til å gjera det eg sjølv vil, men det han vil som sende meg,
39 And this is the will of the Father who sent Me, that all that He has given to Me, I may lose none of it, but may raise it up in the last day;
og det er hans vilje som sende meg, at eg ikkje skal missa nokon av deim han hev gjeve meg, men vekkja deim upp att på den siste dag.
40 and this is the will of Him who sent Me, that everyone who is beholding the Son, and is believing in Him, may have continuous life, and I will raise him up in the last day.” (aiōnios g166)
For so vil Far min, at kvar den som ser Sonen og trur på honom, skal hava ævelegt liv, og at eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.» (aiōnios g166)
41 The Jews, therefore, were murmuring at Him, because He said, “I AM the bread that came down out of Heaven”;
Då murra jødarne og fann åt honom, for di han sagde: «Eg er brødet som kom ned frå himmelen.»
42 and they said, “Is this not Jesus, the Son of Joseph, whose father and mother we have known? How then does this One say, I have come down out of Heaven?”
«Er’kje dette Jesus Josefsson? sagde dei; «me kjenner då både far hans og mor hans; korleis hev det seg at han no segjer: «Eg hev kome ned frå himmelen?»»
43 Jesus answered, therefore, and said to them, “Do not murmur with one another;
Då tok Jesus til ords og sagde til deim: «Haldt ikkje på å murra dykk imillom!
44 no one is able to come to Me if the Father who sent Me may not draw him, and I will raise him up in the last day;
Ingen kann koma til meg utan Faderen, som sende meg, hev drege honom, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag.
45 it is having been written in the Prophets: And they will all be taught of God; everyone, therefore, who heard from the Father, and learned, comes to Me;
Det stend skrive hjå profetarne: «Og alle skal dei vera upplærde av Gud.» Kvar som hev lydt på Faderen og lært, han kjem til meg.
46 not that anyone has seen the Father, except He who is from God, He has seen the Father.
Ikkje so at nokon hev set Faderen utan han som er frå Gud, han hev set Faderen.
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som trur, hev ævelegt liv. (aiōnios g166)
48 I AM the bread of life;
Eg er livsens brød.
49 your fathers ate the manna in the wilderness and they died;
Federne dykkar åt manna i øydemarki og døydde;
50 this is the bread that is coming down out of Heaven, that anyone may eat of it, and not die.
her er det brødet som kjem ned frå himmelen, so den som et av det ikkje skal døy.
51 I AM the living bread that came down out of Heaven; if anyone may eat of this bread he will live—throughout the age; and the bread also that I will give is My flesh, that I will give for the life of the world.” (aiōn g165)
Eg er det livande brødet som kom ned frå himmelen; dersom nokon et av det brødet, skal liva i all æva; og brødet eg vil gjeva, er kjøtet mitt, som eg gjev til liv for verdi.» (aiōn g165)
52 The Jews, therefore, were striving with one another, saying, “How is this One able to give us [His] flesh to eat?”
Då trætta jødarne med kvarandre og sagde: «Korleis kann han gjeva oss kjøtet sitt å eta?»
53 Jesus, therefore, said to them, “Truly, truly, I say to you, if you may not eat the flesh of the Son of Man, and may not drink His blood, you have no life in yourselves;
Då sagde Jesus til deim: Det segjer eg dykk for visst og sant: Et de ikkje kjøtet åt Menneskjesonen, og drikk blodet hans, so hev de ikkje liv i dykk.
54 he who is eating My flesh, and is drinking My blood, has continuous life, and I will raise him up in the last day; (aiōnios g166)
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, hev eit ævelegt liv, og eg skal vekkja honom upp att på den siste dag. (aiōnios g166)
55 for My flesh is truly food, and My blood is truly drink;
For kjøtet mitt er retteleg mat, og blodet mitt er retteleg drykk.
56 he who is eating My flesh, and is drinking My blood, remains in Me, and I in him.
Den som et mitt kjøt og drikk mitt blod, han vert verande i meg, og eg i honom.
57 According as the living Father sent Me, and I live because of the Father, he also who is eating Me, even that one will live because of Me;
Som den livande Faderen sende meg, og eg liver ved Faderen, so skal og den som et meg liva ved meg.
58 this is the bread that came down out of Heaven; not as your fathers ate the manna, and died; he who is eating this bread will live—throughout the age.” (aiōn g165)
Det er brødet som kom ned frå himmelen; det er’kje som det federne dykkar åt, og so døydde: den som et dette brødet, skal liva i all æva.» (aiōn g165)
59 He said these things in a synagogue, teaching in Capernaum;
Dette sagde han i eit synagogemøte, med han lærde i Kapernaum.
60 many, therefore, of His disciples having heard, said, “This word is hard; who is able to hear it?”
Mange av læresveinarne hans sagde då dei høyrde det: «Dette er stride ord, kven kann lyda på honom?»
61 And Jesus having known in Himself that His disciples are murmuring about this, said to them, “Does this stumble you?
Jesus visste med seg at læresveinarne hans murra um dette, og han sagde til deim: «Støyter de dykk på dette?
62 If then you may behold the Son of Man going up where He was before?
Enn um de no fær sjå Menneskjesonen fara upp dit han var fyrr!
63 It is the Spirit that is giving life; the flesh does not profit anything; the sayings that I speak to you are spirit, and they are life;
Det er åndi som gjev liv; kjøtet gjer ikkje noko gagn. Dei ordi eg hev tala til dykk, er ånd, og er liv;
64 but there are certain of you who do not believe”; for Jesus had known from the beginning who they are who are not believing, and who is he who will deliver Him up,
men det er nokre av dykk som ikkje trur.» For Jesus visste frå fyrste stund kven det var som ikkje trudde, og kven det var som skulde svika honom.
65 and He said, “Because of this I have said to you, No one is able to come to Me if it may not have been given him from My Father.”
Og han sagde: «Difor var det eg sagde dykk at ingen kann koma til meg utan det er gjeve honom av Faderen.»
66 From this [time] many of His disciples went away backward, and were no longer walking with Him,
For dette var det mange av læresveinarne hans som drog seg undan og ikkje gjekk ikring med honom lenger.
67 Jesus, therefore, said to the Twelve, “Do you also wish to go away?”
Då sagde Jesus til dei tolv: «Vil de og ganga dykkar veg?»
68 Simon Peter, therefore, answered Him, “Lord, to whom will we go? You have sayings of continuous life; (aiōnios g166)
Simon Peter svara: «Herre, kven skulde me ganga til? Du hev det ævelege livs ord, (aiōnios g166)
69 and we have believed, and we have known, that You are the Christ, the Son of the living God.”
og me trur og veit at du er den Heilage frå Gud.»
70 Jesus answered them, “Did I not choose you—the Twelve? And of you—one is a devil.”
«Hev eg ikkje sjølv valt dykk ut, alle tolv?» svara Jesus, «og ein av dykk er ein djevel!»
71 And He spoke of Judas, [son] of Simon Iscariot, for he was about to deliver Him up, being one of the Twelve.
Han meinte Judas, son åt Simon Iskariot; for det var han som sidan skulde svika honom - han, ein av dei tolv.
