John 5
1 After these things there was a celebration of the Jews, and Jesus went up to Jerusalem,
Ei tid etterpå var det ei av høgtiderne åt jødarne, og Jesus for upp til Jerusalem.
2 and there is in Jerusalem by the sheep-[gate] a pool that is called in Hebrew Bethesda, having five porches,
Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda, med fem sulehallar kringum;
3 in these were lying a great multitude of the ailing, blind, lame, withered, [[waiting for the moving of the water,
i deim låg det ei heil mengd med sjuke - blinde, halte, nomne - som venta på at vatnet skulle rørast upp;
4 for a messenger at a set time was going down in the pool, and was troubling the water, the first then having gone in after the troubling of the water, became whole of whatever sickness he was held.]]
for ein engel for frå tid til tid ned i dammen og rørde upp vatnet, og den fyrste som då steig uti, etter at vatnet var upprørt, han vart frisk, kva sjukdom han so leid av.
5 And there was a certain man there being in ailment thirty-eight years,
No var det der ein mann som hadde dregest med sjukdomen sin i åtte og tretti år.
6 him Jesus having seen lying, and having known that he is already a long time, He says to him, “Do you wish to become whole?”
Då Jesus såg honom liggja der, og fekk vita at han hadde vore sjuk i lang tid, sagde han til honom: «Vil du verta frisk?»
7 The ailing man answered Him, “Lord, I have no man, that, when the water may be troubled, he may put me into the pool, and while I am coming, another goes down before me.”
«Herre, » svara den sjuke, «eg hev ingen som kann bera meg ned i dammen når vatnet tek til å rørast, og med eg er på vegen, stig ein annan ned fyre meg.»
8 Jesus says to him, “Rise, take up your pallet, and be walking”;
Jesus segjer til honom: «Statt upp, tak sengi di og gakk!»
9 and immediately the man became whole, and he took up his pallet, and was walking, and it was a Sabbath on that day,
Og straks vart mannen frisk, og tok sengi si og gjekk. Det var ein kviledag dette hende;
10 the Jews then said to him that has been healed, “It is a Sabbath; it is not lawful to you to take up the pallet.”
difor sagde jødarne til den som hadde vorte lækt: «Det er kviledag! Du hev ikkje lov til å bera sengi.»
11 He answered them, “He who made me whole—that One said to me, Take up your pallet, and be walking”;
Han svara: «Den som gjorde meg frisk, han sagde til meg: «Tak sengi di og gakk!»»
12 they questioned him, then, “Who is the Man who is saying to you, Take up your bed and be walking?”
Dei spurde honom: «Kva var det for ein mann som sagde til deg: «Tak sengi di og gakk?»»
13 But he that was healed had not known who He is, for Jesus moved away, a multitude being in the place.
Men den som hadde vorte lækt, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde drege seg undan av di det var so mykje folk der på staden.
14 After these things, Jesus finds him in the temple and said to him, “Behold, you have become whole; sin no more, lest something worse may happen to you.”
Sidan fekk Jesus sjå honom i templet og sagde til honom: «No hev du fenge att helsa di. Synda no ikkje meir! elles kunde det henda deg noko verre!»
15 The man went away, and told the Jews that it is Jesus who made him whole,
Mannen gjekk av stad og sagde med jødarne at det var Jesus som hadde gjort honom frisk.
16 and because of this were the Jews persecuting Jesus, and seeking to kill Him, because these things He was doing on a Sabbath.
Og difor forfylgde jødarne Jesus, sidan han gjorde slikt på ein kviledag.
17 And Jesus answered them, “My Father works until now, and I work”;
Han svara deim: «Far min arbeider til no; eg arbeider og.»
18 because of this, then, were the Jews seeking the more to kill Him, because not only was He breaking the Sabbath, but He also called God His own Father, making Himself equal to God.
Difor var jødarne endå meir huga på å drepa honom, sidan han ikkje berre braut helgi, men jamvel kalla Gud Far sin, og gjorde seg sjølv lik med Gud.
19 Jesus therefore responded and said to them, “Truly, truly, I say to you, the Son is not able to do anything of Himself, if He may not see the Father doing anything; for whatever things He may do, these also the Son does in like manner;
So tok Jesus til ords og sagde til deim: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Sonen kann ingen ting gjera av seg sjølv, anna enn det han ser Faderen gjer; for det han gjer, det gjer Sonen og like eins.
20 for the Father cherishes the Son, and shows to Him all things that He Himself does; and greater works than these He will show Him, that you may wonder.
For Faderen Sonen kjær, og syner honom alt det han gjer sjølv, og han skal syna honom større verk enn desse, so de skal koma til å undrast.
21 For as the Father raises the dead, and makes alive, so also the Son makes alive whom He wills;
For liksom Faderen vekkjer upp dei daude og gjev deim liv, soleis gjev Sonen og liv åt kven han vil.
22 for neither does the Father judge anyone, but all the judgment He has given to the Son,
For Faderen dømer ikkje heller nokon, men hev gjeve heile domen yver til Sonen,
23 that all may honor the Son according as they honor the Father; he who is not honoring the Son, does not honor the Father who sent Him.
so alle skal æra Sonen som dei ærar Faderen. Den som ikkje ærar Sonen, ærar ikkje Faderen, som hev sendt honom.
24 Truly, truly, I say to you, he who is hearing My word, and is believing Him who sent Me, has continuous life, and he does not come into judgment, but has passed out of death into life. (aiōnios g166)
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som høyrer mitt ord og trur den som sende meg, han hev ævelegt liv, og kjem ikkje for domen, men hev gjenge yver frå dauden til livet. (aiōnios g166)
25 Truly, truly, I say to you, [that] there comes an hour, and it now is, when the dead will hear the voice of the Son of God, and those having heard will live;
Det segjer eg dykk for visst og sant: Det kjem ei tid, ja, ho hev alt kome, då dei daude skal høyra røysti åt Guds Son, og dei som lyder på henne, skal liva.
26 for as the Father has life in Himself, so He gave also to the Son to have life in Himself,
For liksom Faderen hev liv i seg sjølv, so gav han og Sonen den gåva at han hev liv i seg sjølv;
27 and authority He gave Him also to do judgment, because He is Son of Man.
og han gav honom fullmagt til å halda dom, av di han er ein menneskjeson.
28 Do not wonder at this, because there comes an hour in which all those in the tombs will hear His voice,
De må ikkje undrast på det! For det kjem ein time då alle dei som ligg i graverne skal høyra hans røyst,
29 and they will come forth; those who did good things to a resurrection of life, and those who practiced evil things to a resurrection of judgment.
og dei skal koma ut; dei som hev gjort godt, skal standa upp til liv, og dei som hev gjort vondt, skal standa upp til dom.
30 I am not able of Myself to do anything; according as I hear I judge, and My judgment is righteous, because I do not seek My own will, but the will of the Father who sent Me.
Eg kann ikkje gjera noko av meg sjølv; eg dømer etter det eg høyrer, og domen min er rettferdig; for eg gjeng ikkje etter min eigen vilje, men etter hans vilje som sende meg.
31 If I testify concerning Myself, My testimony is not true;
Dersom eg vitnar um meg sjølv, so sæter ikkje vitnemålet mitt.
32 there is another who is testifying concerning Me, and I have known that the testimony that He testifies concerning Me is true;
Det er ein annan som vitnar um meg, og eg veit at det vitnemålet han gjev meg, er sant.
33 you have sent to John, and he has testified to the truth.
De hev sendt bod til Johannes, og han hev vitna for sanningi.
34 But I do not receive testimony from man, but these things I say that you may be saved;
Men eg tek ikkje mot vitnemål av noko menneskje; dette nemner eg berre av di eg gjerne vil de skal frelsast.
35 he was the burning and shining lamp, and you willed to be glad, for an hour, in his light.
Han var lampa som brann og skein, og de hadde hug til å gleda dykk eit bil i ljoset hans.
36 But I have the testimony greater than John’s, for the works that the Father gave Me, that I might finish them, the works themselves that I do, they testify concerning Me, that the Father has sent Me.
Men eg hev eit vitnemål som er større enn det frå Johannes; for dei verki som Far min hev gjeve meg, og vil eg fullføra, sjølve dei verki eg gjer, vitnar um meg at Faderen hev sendt meg.
37 And the Father who sent Me has testified Himself concerning Me; you have neither heard His voice at any time, nor have you seen His appearance;
Og Faderen, som sende meg, hev sjølv vitna um meg. Hans røyst hev de aldri høyrt, og hans skapnad hev de aldri set,
38 and you do not have His word remaining in you, because you do not believe Him whom He sent.
og hans ord ber de ikkje i hjarta dykkar; for den han sende, honom trur de ikkje.
39 You search the Writings, because you think in them to have continuous life, and these are they that are testifying concerning Me; (aiōnios g166)
De granskar skrifterne av di de tenkjer at de hev eit ævelegt liv i deim, og dei er det som vitnar um meg. (aiōnios g166)
40 and you do not will to come to Me, that you may have life;
Og endå vil de ikkje koma til meg, so de kann hava liv.
41 I do not receive glory from man,
Eg tek ikkje mot æra av menneskje,
42 but I have known you, that you do not have the love of God in yourselves.
men eg kjenner dykk og for at de ikkje hev kjærleiken til Gud i dykk.
43 I have come in the Name of My Father, and you do not receive Me; if another may come in his own name, him you will receive;
Eg er komen i far min’s namn, og de tek ikkje imot meg; kjem ein annan i sitt eige namn - honom tek de imot!
44 how are you able—you—to believe, receiving glory from one another, and the glory that [is] from God alone you do not seek?
Korleis kann de tru, de som tek imot æra av kvarandre, men ikkje søkjer den æra som kjem frå den einaste Gud?
45 Do not think that I will accuse you to the Father; there is [one] who is accusing you, Moses—in whom you have hoped;
De må’kje tenkja eg vil klaga dykk for far min! Det er ein som klagar dykk, Moses, han som de hev sett dykkar von til.
46 for if you were believing Moses, you would have been believing Me, for he wrote concerning Me;
For trudde de Moses, so trudde de meg; for det er meg han hev skrive um.
47 but if you do not believe his writings, how will you believe My sayings?”
Men når de ikkje trur hans skrifter, korleis skal de då tru mine ord?»
