John 4
1 When therefore the LORD knew that the Pharisees heard that Jesus makes and immerses more disciples than John,
Då no Jesus fekk vita at farisæarane hadde høyrt han vann fleire læresveinar og døypte fleire enn Johannes
2 (though indeed Jesus Himself was not immersing, but His disciples),
- endå det var ikkje Jesus sjølv som døypte, men læresveinarne hans -
3 He left Judea and went away again to Galilee,
so tok han ut frå Judæa og for til Galilæa att.
4 and it was necessary [for] Him to go through Samaria.
Han laut fara gjenom Samaria,
5 He comes, therefore, to a city of Samaria, called Sychar, near to the place that Jacob gave to his son Joseph;
og kom då til ein by i Samaria som heiter Sykar og ligg tett ved den marki som Jakob gav Josef, son sin.
6 and there was there a well of Jacob. Jesus therefore having been weary from the journeying, was thus sitting on the well; it was as it were the sixth hour;
Der var Jakobs-kjelda. Jesus var trøytt etter ferdi, og sette seg beint ned der innmed kjelda; det var ikring den sette timen.
7 there comes a woman out of Samaria to draw water. Jesus says to her, “Give Me to drink”;
Då kjem det ei kvinna frå Samaria og vil draga upp vatn. Jesus segjer til henne: «Lat meg få drikka!»
8 for His disciples were gone away into the city that they may buy food;
For læresveinarne hans hadde gjenge inn til byen og skulde kjøpa mat.
9 the Samaritan woman therefore says to Him, “How do You, being a Jew, ask drink from me, being a Samaritan woman?” For Jews have no dealing with Samaritans.
«Korleis hev det seg, » segjer den samaritanske kvinna, «at du, som er jøde, bed meg, ei samaritansk kvinna, um drikka?» - for jødarne hev ikkje nokoslag samlag med samaritanarne.
10 Jesus answered and said to her, “If you had known the gift of God, and who it is who is saying to you, Give Me to drink, you would have asked Him, and He would have given you living water.”
Jesus svara: «Dersom du kjende Guds gåva, og visste kven han er, han som bed deg um drikka, so bad du honom, og han gav deg livande vatn.»
11 The woman says to Him, “Lord, You do not even have a vessel to draw with, and the well is deep; from where, then, have You the living water?
«Herre, » segjer kvinna, «du hev ingen ting å draga upp med, og brunnen er djup! Kvar hev du då det livande vatnet frå?
12 Are You greater than our father Jacob, who gave us the well, and himself drank out of it, and his sons, and his livestock?”
Er då du større enn Jakob, ættfaren vår, som hev gjeve oss brunnen? han hev sjølv drukke av honom, og sønerne og feet hans med.»
13 Jesus answered and said to her, “Everyone who is drinking of this water will thirst again;
Jesus svara: «Kvar den som drikk av dette vatnet, vert tyrst att,
15 The woman says to Him, “Lord, give me this water, that I may not thirst, nor come here to draw.”
«Herre, » sagde kvinna, «gjev meg det vatnet, so eg ikkje vert tyrst meir, og ikkje treng koma alt hit og draga upp vatn!»
16 Jesus says to her, “Go, call your husband, and come here”;
Han segjer til henne: «Gakk og henta mannen din, og kom hit att!»
17 the woman answered and said, “I do not have a husband.” Jesus says to her, “Well did you say—I do not have a husband;
«Eg hev ingen mann, » svara kvinna. «Det er rett som du segjer, at du ikkje hev nokon mann, » sagde Jesus;
18 for you have had five husbands, and now, he whom you have is not your husband; you have said this correctly.”
«for du hev havt fem menner, og den du hev no, er ikkje din mann. No sagde du sant.»
19 The woman says to Him, “Lord, I perceive that You are a prophet;
«Herre, eg ser at du er ein profet!» sagde kvinna.
20 our fathers worshiped in this mountain, and You say that in Jerusalem is the place where it is required to worship.”
«Federne våre tilbad Gud på dette fjellet, og de segjer at det er i Jerusalem ein skal tilbeda honom.»
21 Jesus says to her, “Woman, believe Me, that there comes an hour when neither in this mountain, nor in Jerusalem, will you worship the Father;
Jesus segjer til henne: «Tru meg, kvinna; det kjem ei tid då de ikkje skal tilbeda Faderen på dette fjellet og ikkje i Jerusalem heller.
22 you worship what you have not known; we worship what we have known, because salvation is of the Jews;
De tilbed det de ikkje kjenner, me tilbed det me kjenner; for frelsa kjem frå jødarne.
23 but there comes an hour, and it now is, when the true worshipers will worship the Father in spirit and truth, for the Father also seeks such to worship Him;
Men det kjem ei tid, og ho hev alt kome, då dei rette tilbedarane skal tilbeda Faderen i ånd og sanning; for slike tilbedarar er det Faderen vil hava.
24 God [is] Spirit, and those worshiping Him should worship in spirit and truth.”
Gud er ånd, og dei som tilbed honom, lyt tilbeda i ånd og sanning.»
25 The woman says to Him, “I have known that Messiah comes, who is called Christ, when that One may come, He will tell us all things”;
Kvinna segjer til honom: «Eg veit at Messias kjem» - Messias er det same som Kristus -; «når han kjem, skal han læra oss alt.»
26 Jesus says to her, “I who am speaking to you am [He].”
Jesus segjer til henne: «Det er eg - eg som talar med deg.»
27 And on this came His disciples, and were wondering that He was speaking with a woman, no one, however, said, “What do You seek?” Or “Why do You speak with her?”
I det same kom læresveinarne hans. Dei undra seg yver at han tala med ei kvinna; like vel var det ingen som sagde: «Kva vil du henne?» eller: «Kvi talar du med henne?»
28 The woman then left her water-jug and went away into the city, and says to the men,
So let kvinna vatskrukka si standa, og gjekk av stad til byen og sagde til folki:
29 “Come, see a Man who told me all things—as many as I did; is this the Christ?”
«Kom, so skal de sjå ein mann som hev sagt meg alt eg hev gjort! Skal tru han er Messias?»
30 They went forth therefore out of the city, and were coming to Him.
Då gjekk dei ut or byen. Med dei var på vegen til honom,
31 And in the meanwhile His disciples were asking Him, saying, “Rabbi, eat”;
bad læresveinarne honom: «Et, rabbi!»
32 and He said to them, “I have food to eat that you have not known.”
Han svara: «Eg hev ein mat som ikkje de veit um.»
33 The disciples then said to one another, “Did anyone bring Him anything to eat?”
Då sagde læresveinarne seg imillom: «Tru nokon hev bore mat til honom?»
34 Jesus says to them, “My food is that I may do the will of Him who sent Me, and may finish His work;
Jesus segjer til deim: «Min mat er at eg gjer det han vil som sende meg, og fullfører hans verk.
35 do not say that it is yet four months, and the harvest comes; behold, I say to you, lift up your eyes, and see the fields, that they are white to harvest already.
Segjer ikkje de: «Det er endå fire månader fyrr hausten kjem?» Men høyr kva eg segjer dykk: Lyft upp augo dykkar og skoda åkrane, korleis dei alt gulnar mot hausten.
36 And he who is reaping receives a reward, and gathers fruit to continuous life, that both he who is sowing and he who is reaping may rejoice together; (aiōnios g166)
Den som haustar fær løn, og samlar grøda til ævelegt liv, so dei skal få gleda seg saman både den som sår og den som haustar. (aiōnios g166)
37 for in this the saying is the true one, that one is the sower and another the reaper.
For her høver det ordet: «Det er ein som sår og ein annan som haustar.»
38 I sent you to reap on that which you have not labored; others labored, and you have entered into their labor.”
Eg hev sendt dykk ut til å hausta det som de ikkje hev havt noko arbeidt med; andre hev havt arbeidet, og de hev gjenge inn i arbeidet deira.»
39 And many from that city believed in Him, of the Samaritans, because of the word of the woman testifying, “He told me all things—as many as I did.”
Det var mange av samaritanarne frå den byen som trudde på honom for det som kvinna hadde sagt då ho vitna: «Han hev sagt meg alt eg hev gjort!»
40 When, then, the Samaritans came to Him, they were asking Him to remain with them, and He remained there two days;
Då no samaritanarne kom til honom, bad dei at han vilde vera hjå deim, og han vart verande der tvo dagar.
41 and many more believed because of His word,
Og mange fleire trudde for skuld ordet han tala,
42 and said to the woman, “We no longer believe because of your speaking; for we ourselves have heard and known that this is truly the Savior of the world—the Christ.”
og dei sagde til kvinna: «No trur me’kje lenger for skuld det du hev tala; for me hev sjølve høyrt honom og veit no for visst at han er den som skal frelsa verdi.»
43 And after the two days He went forth from there, and went away to Galilee,
Då dei tvo dagarne var lidne, tok han ut derifrå og for til Galilæa;
44 for Jesus Himself testified that a prophet will not have honor in his own country;
for Jesus vitna sjølv at ein profet vert ikkje æra i sitt eige fedreland.
45 when then, He came to Galilee, the Galileans received Him, having seen all things that He did in Jerusalem in the celebration—for they also went to the celebration.
Då han no kom til Galilæa, tok galilæarane vel imot honom; dei hadde set alt det han gjorde i Jerusalem på høgtidi; for dei var sjølve komne til høgtidi.
46 Jesus came, therefore, again to Cana of Galilee, where He made the water wine, and there was a certain attendant, whose son was ailing in Capernaum,
So kom han då atter til Kana i Galilæa, der han hadde gjort vatn til vin. I Kapernaum var det ein kongsmann som hadde ein sjuk son.
47 he, having heard that Jesus comes out of Judea to Galilee, went away to Him, and was asking Him that He may come down and may heal his son, for he was about to die.
Då han fekk høyra at Jesus hadde teke ut frå Judæa og var komen til Galilæa, gjekk han til honom og bad at han vilde koma ned og lækja son hans; for han låg på det siste.
48 Jesus then said to him, “If you may not see signs and wonders, you will not believe.”
Jesus svara: «Ser de’kje teikn og under, so trur de ikkje.»
49 The attendant says to Him, “Lord, come down before my child dies”;
Kongsmannen segjer til honom: «Herre, kom ned innan barnet mitt døyr!»
50 Jesus says to him, “Be going on; your son lives.” And the man believed the word that Jesus said to him, and was going on,
Jesus segjer til honom: «Gakk heim att! Son din liver.» Mannen trudde det Jesus sagde til honom og gjekk.
51 and he now going down, his servants met him, and told, saying, “Your child lives”;
Då han alt var på heimvegen, kom tenarane hans imot honom og sagde at guten hans livde.
52 he inquired then of them the hour in which he became better, and they said to him, “Yesterday at the seventh hour the fever left him”;
So spurde han deim kva tid det hadde vorte betre med honom. «I går den sjuande timen slepte sotti honom, » sagde dei.
53 then the father knew that [it was] in that hour in which Jesus said to him, “Your son lives,” and he himself believed, and his whole house;
Då skyna faren at det var i den same timen som Jesus hadde sagt til honom: «Son din liver, » og han trudde, både han og heile hans hus.
54 this again [was] a second sign Jesus did, having come out of Judea to Galilee.
Dette var det andre teiknet Jesus gjorde då han no atter kom frå Judæa til Galilæa.
