John 21
1 After these things Jesus Himself again appeared to the disciples on the Sea of Tiberias, and He revealed Himself thus:
Sidan openberra Jesus seg endå ein gong for læresveinarne ved Tiberiassjøen. Med det gjekk det soleis til:
2 Simon Peter, and Thomas who is called Didymus, and Nathanael from Cana of Galilee, and the [sons] of Zebedee, and two of His other disciples were together.
Simon Peter og Tomas - han som me kallar Didymus - og Natanael - han frå Kana i Galilæa - og Sebedæus-sønerne og tvo andre av læresveinarne var der i hop.
3 Simon Peter says to them, “I go away to fish”; they say to him, “We go—we also—with you”; they went forth and immediately entered into the boat, and on that night they caught nothing.
Då segjer Simon Peter til deim: «Eg gjeng’stad å fiska.» «Me vil og med, » segjer dei. So tok dei ut og steig i båten; men den natti fekk dei’kje noko.
4 And morning having now come, Jesus stood at the shore, yet indeed the disciples did not know that it is Jesus;
I det bilet det tok til å dagast, stod Jesus med ein gong på strandi; men læresveinarne visste ikkje at det var han.
5 Jesus, therefore, says to them, “Boys, do you have any meat?”
Jesus segjer til deim: «De hev vel ikkje noko å eta, born?» «Nei, » svara dei.
6 They answered Him, “No”; and He said to them, “Cast the net at the right side of the boat, and you will find [some]”; they cast, therefore, and no longer were they able to draw it, from the multitude of the fishes.
«Kasta garnet på høgre sida av båten, so fær de fisk, » sagde han. Dei so gjorde, og då var dei ikkje god til å draga garnet, so mykje fisk var der i det.
7 That disciple, therefore, whom Jesus was loving says to Peter, “It is the Lord!” Simon Peter, therefore, having heard that it is the LORD, girded on the outer coat (for he was naked), and cast himself into the sea;
Då segjer den læresveinen som Jesus elska, til Peter: «Det er Herren!» Med det same Simon Peter fekk høyra at det var Herren, tok han kjolen sin på seg - for han hadde lagt honom av - og kasta seg i sjøen.
8 and the other disciples came by the little boat, for they were not far from the land, but about two hundred cubits away, dragging the net of the fishes;
Og dei andre læresveinarne kom med båten, og slæpte garnet med fiskarne etter seg; for dei var ikkje langt ifrå land, berre tvo hundrad alner på lag.
9 when, therefore, they came to the land, they behold a fire of coals lying [there], and a fish lying on it, and bread.
Då dei steig i land, ser dei ein glohaug som ligg der med fisk på og brød.
10 Jesus says to them, “Bring from the fishes that you caught now”;
«Kom hit med noko av den fisken de fekk!» segjer Jesus.
11 Simon Peter went up, and drew the net up on the land, full of great fishes—one hundred fifty-three; and though they were so many, the net was not split.
Då steig Simon Peter ut i båten og drog garnet på land; det var fullt av store fiskar, hundrad og tri og femti; men endå det var so mange, gjekk ikkje garnet sund.
12 Jesus says to them, “Come, dine”; and none of the disciples were venturing to inquire of Him, “Who are You?” Knowing that it is the LORD;
«Kom hit og få dykk ein morgonbite!» segjer Jesus. Ingen av læresveinarne våga å spyrja honom: «Kven er du?» dei visste at det var Herren.
13 Jesus, therefore, comes and takes the bread and gives [it] to them, and the fish in like manner;
Då kom Jesus, og tok brødet og gav deim, og like eins fisken.
14 this [is] now a third time Jesus was revealed to His disciples, having been raised from the dead.
Dette var no tridje gongen Jesus openberra seg for læresveinarne etter at han hadde stade upp frå dei daude.
15 When, therefore, they dined, Jesus says to Simon Peter, “Simon, [son] of Jonas, do you love Me more than these?” He says to Him, “Yes, Lord; You have known that I cherish You”; He says to him, “Feed My lambs.”
Som dei no hadde ete morgonverden, segjer Jesus til Simon Peter: «Simon Johannesson, elskar du meg meir enn desse?» «Ja, Herre, » svarar han; «du veit at eg held av deg.» «Fød lambi mine!» segjer Jesus.
16 He says to him again, a second time, “Simon, [son] of Jonas, do you love Me?” He says to Him, “Yes, Lord; You have known that I cherish You”; He says to him, “Tend My sheep.”
So segjer han til honom att, andre gongen: «Simon Johannesson, elskar du meg?» Han svarar: «Ja, Herre, du veit eg held av deg.» «Gjæt sauerne mine» segjer Jesus.
17 He says to him the third time, “Simon, [son] of Jonas, do you cherish Me?” Peter was grieved that He said to him the third time, “Do you cherish Me?” And he said to Him, “Lord, You have known all things; You know that I cherish You.” Jesus says to him, “Feed My sheep;
So segjer han til honom tridje gongen: «Simon Johannesson, held du av meg?» Peter tykte det leidt at han spurde honom tridje gongen: «Held du av meg?» Han svara: «Herre, du veit alt, du veit at eg held av deg.» Jesus segjer til han: «Fød sauerne mine!»
18 truly, truly, I say to you, when you were younger, you were girding yourself and were walking to where you willed, but when you may be old, you will stretch forth your hands, and another will gird you, and will carry [you] to where you do not will”;
«Det segjer eg deg for visst og sant: Då du var yngre, batt du sjølv livgjordi um deg og gjekk dit du vilde; men når du vert gamall, skal du retta ut henderne dine, og ein annan skal binda livgjordi um deg og føra deg dit du ikkje vil.»
19 and this He said, signifying by what death he will glorify God; and having said this, He says to him, “Follow Me.”
Det sagde han for å vitra um kvaslags daude han skulde koma til å æra Gud med. Då han hadde sagt det, segjer han til honom: «Fylg meg!»
20 And having turned, Peter sees the disciple whom Jesus was loving following (who also reclined in the dinner on His breast and said, “Lord, who is he who is delivering You up?”)
Då Peter snudde seg, ser han at den læresveinen som Jesus elska, fylgde med, han som hadde sete tett innmed honom då dei heldt nattverd, og spurt: «Herre, kven er den som svik deg?»
21 Having seen this one, Peter says to Jesus, “Lord, and what of this one?”
Då Peter såg honom, segjer han til Jesus: «Herre, korleis skal det so ganga honom?»
22 Jesus says to him, “If I will him to remain until I come, what [is that] to you? Follow Me.”
Jesus svarar: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det? Fylg du meg!»
23 This word, therefore, went forth to the brothers that this disciple does not die, yet Jesus did not say to him that he does not die, but, “If I will him to remain until I come, what [is that] to you?”
Soleis kom det ordet ut bland brørne: «Den læresveinen døyr ikkje.» Men Jesus sagde ikkje til honom at han ikkje skulde døy; det han sagde var: «Um eg vil at han skal liva til eg kjem, kva hev so du med det?»
24 This is the disciple who is testifying concerning these things, and he wrote these things, and we have known that his testimony is true.
Det er den læresveinen som vitnar um desse ting og hev skrive dette, og me veit at vitnemålet hans er sant.
25 And there are also many other things—as many as Jesus did—which, if they may be written one by one, I think the world itself does not even have place for the scrolls written. Amen.
Det er endå mykje anna som Jesus hev gjort. Skulde det skrivast upp, kvar ting for seg, trur eg ikkje heile verdi vilde røma dei bøkerne som då laut skrivast.
