< John 13 >
1 And before the Celebration of the Passover, Jesus knowing that His hour has come, that He may depart out of this world to the Father, having loved His own who [are] in the world—to the end He loved them.
Det var straks fyre påskehøgtidi: Jesus visste at hans time var komen då han skulde fara burt frå denne verdi og heim til Faderen, og som han hadde elska sine eigne, som var i verdi, so elska han deim til enden.
2 And dinner having come, the Devil already having put [it] into the heart of Judas of Simon, Iscariot, that he may deliver Him up,
Då dei heldt kveldverd, og djevelen alt hadde skote det i hugen på Judas Simonsson Iskariot at han skulde svika honom,
3 Jesus knowing that all things the Father has given to Him—into [His] hands, and that He came forth from God, and He goes to God,
og då Jesus visste at Faderen hadde gjeve alt i hans hender, og at han var komen frå Gud og gjekk til Gud,
4 rises from the dinner, and lays down His garments, and having taken a towel, He girded Himself;
so reiser han seg frå bordet og legg av seg kjolen sin, og tek eit handklæde og batt um seg;
5 afterward He puts water into the basin, and began to wash the feet of His disciples, and to wipe with the towel with which He was being girded.
so slær han vatn i vaskarfatet og tok til å två føterne åt læresveinarne og turka dei med handklædet som han hadde bunde kring livet.
6 He comes, therefore, to Simon Peter, and that one says to Him, “Lord, You—do You wash my feet?”
Han kjem då til Simon Peter, og han segjer til honom: «Herre, tvær du mine føter?»
7 Jesus answered and said to him, “That which I do you have not known now, but you will know after these things”;
Jesus svara honom so: «Kva det er eg gjer, veit du ikkje no, men du skal skyna det sidan.»
8 Peter says to Him, “You may not wash my feet—throughout the age.” Jesus answered him, “If I may not wash you, you have no part with Me”; (aiōn )
«Aldri i verdi skal du två mine føter, » segjer Peter. «Dersom eg ikkje tvær deg, hev du ingen ting i hop med meg, » svara Jesus. (aiōn )
9 Simon Peter says to Him, “Lord, not my feet only, but also the hands and the head.”
Simon Peter segjer til honom: «Herre, ikkje berre føterne, men henderne og hovudet med!»
10 Jesus says to him, “He who has been bathed has no need except to wash his feet, but he is clean altogether; and you are clean, but not all”;
«Den som hev lauga seg, treng ikkje två anna enn føterne; elles er han heiltupp rein, » segjer Jesus; «og de er reine, men ikkje alle.»
11 for He knew him who is delivering Him up; because of this He said, “You are not all clean.”
Han visste kven som skulde svika honom; difor var det han sagde: «De er’kje reine alle.»
12 When, therefore, He washed their feet, and took His garments, having reclined again, He said to them, “Do you know what I have done to you?
Då han no hadde tvege føterne deira og teke på seg kjolen sin og sett seg til bords att, sagde han til deim: «Skynar de kva det er eg hev gjort med dykk?
13 You call Me the Teacher and the LORD, and you say well, for I am;
De kallar meg «Meister» og «Herre, » og det segjer sant; for det er eg.
14 if then I washed your feet—the LORD and the Teacher—you also ought to wash one another’s feet.
Hev no eg, herren og meisteren, tvege føterne dykkar, so lyt de og två føterne åt kvarandre.
15 For I gave to you an example, that, according as I did to you, you also may do;
Det er eit mynster eg hev synt dykk; som eg gjorde med dykk, so skal de og gjera.
16 truly, truly, I say to you, a servant is not greater than his lord, nor an apostle greater than he who sent him;
Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein tenar er ikkje større enn herren sin, og ein ærendsvein er ikkje større enn den som hev sendt honom.
17 if you have known these things, you are blessed if you may do them;
Veit de det, so er de sæle, so sant de gjer etter det.
18 I do not speak concerning you all; I have known whom I chose for Myself; but that the Writing may be fulfilled: He who is eating the bread with Me, lifted up his heel against Me.
Eg talar ikkje um dykk alle; eg veit kven eg valde ut; men det var so Skrifti skulde sannast: «Den som et mitt brød, hev lyft sin hæl imot meg.»
19 From this time I tell you, before its coming to pass, that, when it may come to pass, you may believe that I AM;
Eg segjer dykk det alt no, fyrr det hev hendt, so de, når det hender, skal tru at eg er den eg er.
20 truly, truly, I say to you, he who is receiving whomsoever I may send, receives Me; and he who is receiving Me, receives Him who sent Me.”
Det segjer eg dykk for visst og sant: Den som tek imot ein eg sender, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg.»
21 Having said these things, Jesus was troubled in the spirit, and testified and said, “Truly, truly, I say to you that one of you will deliver Me up”;
Då Jesus hadde sagt det, vart han uppøst i åndi, og sagde sterkt og ålvorsamt: «Det segjer eg dykk for visst og sant: Ein av dykk kjem til å svika meg!»
22 the disciples were looking, therefore, at one another, doubting concerning of whom He speaks.
Læresveinarne såg på kvarandre og kunde ikkje skyna kven det var han meinte.
23 And there was one of His disciples reclining in the bosom of Jesus, whom Jesus was loving;
Ein av læresveinarne - den som Jesus elska - sat ved hans høgre sida.
24 Simon Peter, then, beckons to this one, to inquire who he may be concerning whom He speaks,
Honom gjer Simon Peter eit teikn til, og segjer til honom: «Seg kven det er han meiner!»
25 and that one having leaned back on the breast of Jesus, responds to Him, “Lord, who is it?”
Han bøygde seg då næmare innåt Jesus, og segjer til honom: «Herre, kven er det?»
26 Jesus answers, “It is that one to whom I, having dipped the morsel, will give it”; and having dipped the morsel, He gives [it] to Judas of Simon, Iscariot.
«Det er han som eg gjev den biten eg no duppar i fatet, » svara Jesus. So duppar han biten, og tek og gjev honom til Judas Simonsson Iskariot.
27 And after the morsel, then Satan entered into that one. Jesus, therefore, says to him, “What you do—do quickly”;
Og då han hadde fenge biten, då for Satan i honom. So segjer Jesus til honom: «Gjer det snart, det du vil gjera!»
28 and none of those reclining to eat knew for what intent He said this to him,
Men ingen av deim som sat med til bords, skyna kva han meinte med det han sagde til honom.
29 for certain [of them] were thinking, since Judas had the bag, that Jesus says to him, “Buy what we have need of for the celebration”; or that he may give something to the poor;
Sidan det var Judas som hadde kassa, tenkte sume at Jesus vilde segja som so: «Kjøp det me treng til høgtidi!» eller at han skulde gjeva noko til dei fatige.
30 having received, therefore, the morsel, that one immediately went forth, and it was night.
Med det same Judas hadde teke mot biten, gjekk han ut. Det var natt.
31 When, therefore, he went forth, Jesus says, “Now was the Son of Man glorified, and God was glorified in Him;
Då han var gjengen, sagde Jesus: «No er Menneskjesonen herleggjord, og Gud er herleggjord i honom.
32 if God was glorified in Him, God will also glorify Him in Himself; indeed, He will immediately glorify Him.
Er Gud herleggjord i honom, so skal Gud og herleggjera honom i seg sjølv, og han skal herleggjera honom snart.
33 Little children, yet a little [while] am I with you; you will seek Me, and according as I said to the Jews, I also say to you now: To where I go away, you are not able to come.
Berre ei liti stund er eg endå hjå dykk, borni mine. De kjem til å leita etter meg, og som eg sagde til jødarne: «Dit eg gjeng, kann ikkje de koma, » so segjer eg no til dykk og.
34 A new command I give to you, that you love one another; according as I loved you, that you also love one another;
Eit nytt bod gjev eg dykk: at de skal elska kvarandre; liksom eg hev elska dykk, so skal de og elska kvarandre.
35 in this will all know that you are My disciples, if you may have love one to another.”
På det skal alle skyna at de er mine læresveinar - på det at de hev kjærleik til kvarandre.»
36 Simon Peter says to Him, “Lord, to where do You go away?” Jesus answered him, “To where I go away, you are not able now to follow Me, but afterward you will follow Me.”
Simon Peter segjer til honom: «Herre, kvar gjeng du av?» Jesus svara: «Dit eg gjeng, kann du ikkje fylgja meg no, men du skal fylgja meg sidan.»
37 Peter says to Him, “Lord, why am I not able to follow You now? I will lay down my life for You”;
«Kvi kann eg ikkje fylgja deg straks, Herre?» segjer Peter; «eg vil gjeva mitt liv for deg!»
38 Jesus answered him, “You will lay down your life for Me? Truly, truly, I say to you, a rooster will not crow until you may deny Me three times.”
«Vil du gjeva ditt liv for meg?» svara Jesus; «det segjer eg deg for visst og sant: Hanen skal ikkje gala fyrr du hev avneitta meg tri gonger.»