John 11
1 And there was a certain one ailing, Lazarus, from Bethany, of the village of Mary and Martha her sister—
Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i.
2 and it was Mary who anointed the LORD with ointment, and wiped His feet with her hair, whose brother Lazarus was ailing—
Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk.
3 therefore the sisters sent to Him, saying, “Lord, behold, he whom You cherish is ailing”;
Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk.
4 and Jesus having heard, said, “This ailment is not to death, but for the glory of God, that the Son of God may be glorified through it.”
Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den.
5 And Jesus was loving Martha, and her sister, and Lazarus,
Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6 when, therefore, He heard that he is ailing, then indeed He remained in the place in which He was two days,
Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var;
7 then after this, He says to the disciples, “We may go to Judea again”;
da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen!
8 the disciples say to Him, “Rabbi, the Jews were just seeking to stone You, and again You go there?”
Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit?
9 Jesus answered, “Are there not twelve hours in the day? If anyone may walk in the day, he does not stumble, because he sees the light of this world;
Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys;
10 and if anyone may walk in the night, he stumbles, because the light is not in him.”
men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham.
11 He said these things, and after this He says to them, “Our friend Lazarus has fallen asleep, but I go on that I may awake him”;
Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham.
12 therefore His disciples said, “Lord, if he has fallen asleep, he will be saved”;
Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen.
13 but Jesus had spoken about his death, but they thought that He speaks about the repose of sleep.
Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn.
14 Then, therefore, Jesus said to them freely, “Lazarus has died;
Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død,
15 and I rejoice, for your sake (that you may believe), that I was not there; but we may go to him”;
og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham!
16 therefore Thomas, who is called Didymus, said to the fellow-disciples, “We may go—we also, that we may die with Him,”
Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham!
17 Jesus, therefore, having come, found him having already been four days in the tomb.
Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 And Bethany was near to Jerusalem, about fifteen stadia off,
Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra,
19 and many of the Jews had come to Martha and Mary, that they might comfort them concerning their brother;
og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20 Martha, therefore, when she heard that Jesus comes, met Him, and Mary kept sitting in the house.
Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset.
21 Martha, therefore, said to Jesus, “Lord, if You had been here, my brother had not died;
Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død;
22 but even now, I have known that whatever You may ask of God, God will give to You”;
men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig.
23 Jesus says to her, “Your brother will rise again.”
Jesus sier til henne: Din bror skal opstå.
24 Martha says to Him, “I have known that he will rise again in the resurrection in the last day”;
Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag.
25 Jesus said to her, “I AM the resurrection, and the life; he who is believing in Me, even if he may die, will live;
Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve,
og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? (aiōn g165)
27 do you believe this?” She says to Him, “Yes, Lord, I have believed that You are the Christ, the Son of God, who is coming into the world.”
Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
28 And having said these things, she went away, and called Mary her sister privately, saying, “The Teacher is present, and calls you”;
Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig.
29 she, when she heard, rises up quickly, and comes to Him;
Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham;
30 and Jesus had not yet come into the village, but was in the place where Martha met Him;
men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham.
31 the Jews, therefore, who were with her in the house, and were comforting her, having seen Mary that she rose up quickly and went forth, followed her, saying, “She goes away to the tomb, that she may weep there.”
Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der.
32 Mary, therefore, when she came where Jesus was, having seen Him, fell at His feet, saying to Him, “Lord, if You had been here, my brother had not died”;
Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død.
33 Jesus, therefore, when He saw her weeping, and the Jews who came with her weeping, groaned in the spirit, and troubled Himself, and He said,
Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa:
34 “Where have you laid him?” They say to Him, “Lord, come and see”;
Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se!
35 Jesus wept.
Jesus gråt.
36 The Jews, therefore, said, “Behold, how He was cherishing him!”
Jødene sa da: Se hvor han elsket ham!
37 And certain of them said, “Was not this One, who opened the eyes of the blind man, also able to cause that this one might not have died?”
Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død?
38 Jesus, therefore, again groaning in Himself, comes to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying on it,
Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den.
39 Jesus says, “Take away the stone”; the sister of him who has died—Martha—says to Him, “Lord, he already stinks, for he is four days dead”;
Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager.
40 Jesus says to her, “Did I not say to you that if you may believe, you will see the glory of God?”
Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?
41 Therefore they took away the stone where the dead was laid, and Jesus lifted His eyes upwards, and said, “Father, I thank You that You heard Me;
De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig.
42 and I knew that You always hear Me, but because of the multitude that is standing by, I said [it], that they may believe that You sent Me.”
Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig.
43 And saying these things, He cried out with a loud voice, “Lazarus, come forth!”
Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut!
44 And he who died came forth, feet and hands being bound with grave-clothes, and his face was bound around with a napkin; Jesus says to them, “Loose him, and permit to go.”
Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå!
45 Many, therefore, of the Jews who came to Mary, and beheld what Jesus did, believed in Him;
Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham;
46 but certain of them went away to the Pharisees, and told them what Jesus did;
men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort.
47 the chief priests, therefore, and the Pharisees, gathered together [the] Sanhedrin and said, “What may we do? Because this Man does many signs?
Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn.
48 If we may leave Him alone thus, all will believe in Him; and the Romans will come, and will take away both our place and nation.”
Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk.
49 And a certain one of them, Caiaphas, being chief priest of that year, said to them, “You have not known anything,
Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem:
50 nor reason that it is good for us that one man may die for the people, and not the whole nation perish.”
I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne.
51 And he did not say this of himself, but being chief priest of that year, he prophesied that Jesus was about to die for the nation,
Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket,
52 and not for the nation only, but that also the children of God, who have been scattered abroad, He may gather together into one.
og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.
53 From that day, therefore, they took counsel together that they may kill Him;
Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel.
54 Jesus, therefore, was no longer freely walking among the Jews, but went away from there into the region near the wilderness, to a city called Ephraim, and there He tarried with His disciples.
Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler.
55 And the Passover of the Jews was near, and many went up to Jerusalem out of the country before the Passover, that they might purify themselves;
Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig.
56 therefore they were seeking Jesus and said with one another, standing in the temple, “What appears to you—that He may not come to the celebration?”
De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden?
57 And both the chief priests and the Pharisees had given a command, that if anyone may know where He is, he may show [it], so that they may seize Him.
Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham.
