Job 9
1 And Job answers and says:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Truly I have known that [it is] so, But how is man righteous with God?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 If he delights to strive with Him—He does not answer him one of a thousand.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 Wise in heart and strong in power—Who has hardened toward Him and is at peace?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Who is removing mountains, And they have not known, Who has overturned them in His anger.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Who is shaking earth from its place, And its pillars move themselves.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 Who is commanding to the sun, and it does not rise, And the stars He seals up.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 Stretching out the heavens by Himself, And treading on the heights of the sea,
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 Making the Great Bear, Orion, and the Pleiades, And the inner chambers of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 Doing great things until there is no searching, And wonderful, until there is no numbering.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 Behold, He goes over by me, and I do not see, And He passes on, and I do not attend to it.
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 Behold, He snatches away, who brings it back? Who says to Him, What [are] You doing?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 God does not turn back His anger, Proud helpers have bowed under Him.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 How much less do I answer Him? Choose out my words with Him?
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 Whom, though I were righteous, I do not answer, For my judgment I make supplication.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 Though I had called and He answers me, I do not believe that He gives ear [to] my voice.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 Because He bruises me with a storm, And has multiplied my wounds for nothing.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 He does not permit me to refresh my spirit, But fills me with bitter things.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 If of power, behold, the Strong One; And if of judgment—who convenes me?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 If I am righteous, my mouth declares me wicked; [If] I am perfect, it declares me perverse.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 I am perfect; I do not know my soul, I despise my life.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 It is the same thing, therefore I said, He is consuming the perfect and the wicked.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 If a scourge puts to death suddenly, He laughs at the trial of the innocent.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 Earth has been given Into the hand of the wicked. He covers the faces of her judges, If not—where, who [is] he?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 My days have been swifter than a runner, They have fled, they have not seen good,
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 They have passed on with ships of reed, As an eagle darts on food.
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 Though I say, I forget my talking, I forsake my corner, and I brighten up!
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 I have been afraid of all my griefs, I have known that You do not acquit me.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 I become wicked; why [is] this? I labor [in] vain.
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 If I have washed myself with snow-water, And purified my hands with soap,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 Then You dip me in corruption, And my garments have detested me.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 But if a man like myself—I answer Him, We come together into judgment.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 If there were a mediator between us, He places his hand on us both.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 He turns aside His rod from off me, And His terror does not make me afraid,
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 I speak, and do not fear Him, but I am not right with myself.”
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
