Job 8
1 And Bildad the Shuhite answers and says:
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 “Until when do you speak these things? And a strong wind—sayings of your mouth?
Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær?
3 Does God pervert judgment? And does the Mighty One pervert justice?
Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten?
4 If your sons have sinned before Him, And He sends them away, By the hand of their transgression,
Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold.
5 If you seek for God early, And make supplication to the Mighty,
Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde,
6 If you [are] pure and upright, Surely now He wakes for you, And has completed The habitation of your righteousness.
hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig,
7 And your beginning has been small, And your latter end is very great.
og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor.
8 For inquire, please, of a former generation, And prepare for a search of their fathers,
For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut
9 For we [are] of yesterday, and we do not know, For our days [are] a shadow on earth.
- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden -
10 Do they not show you—speak to you, And from their heart bring forth words?
de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte.
11 Does a rush rise without a marsh? A reed increase without water?
Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann?
12 While it [is] in its budding—uncropped, Even before any herb it withers.
Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress.
13 So [are] the paths of all forgetting God, And the hope of the profane perishes,
Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne;
14 Whose confidence is loathsome, And the house of a spider his trust.
hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev.
15 He leans on his house—and it does not stand, He takes hold on it—and it does not abide.
Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast.
16 He [is] green before the sun, And over his garden his branch goes out.
Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have;
17 His roots are wrapped by a heap, He looks for a house of stones.
om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem.
18 If [one] destroys him from his place, Then it has feigned concerning him, I have not seen you!
Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig.
19 Behold, this [is] the joy of His way, And from the dust others spring up.
Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem.
20 Behold, God does not reject the perfect, Nor takes hold on the hand of evildoers.
Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden.
21 While He fills your mouth with laughter, And your lips with shouting,
Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel.
22 Those hating you put on shame, And the tent of the wicked is not!”
De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes.
