< Job 5 >
1 “Pray, call, is there any to answer you? And to which of the holy ones do you turn?
Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig?
2 For provocation slays the perverse, And envy puts to death the simple,
For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige.
3 I have seen the perverse taking root, And I mark his habitation straight away,
Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig.
4 His sons are far from safety, And they are bruised in the gate, And there is no deliverer.
Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem.
5 Whose harvest the hungry eat, And even take it from the thorns, And the designing swallowed their wealth.
De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods.
6 For sorrow does not come forth from the dust, Nor does misery spring up from the ground.
For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden;
7 For man is born to misery, And the sparks go high to fly.
men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været.
8 Yet I inquire for God, And for God I give my word,
Men jeg vilde vende mig til Gud og overlate min sak til ham,
9 Doing great things, and there is no searching. Wonderful, until there is no numbering.
han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall,
10 Who is giving rain on the face of the land, And is sending waters on the out-places.
som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene,
11 To set the low on a high place, And the mourners have been high [in] safety.
som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse,
12 Making void thoughts of the cunning, And their hands do not execute wisdom.
som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer,
13 Capturing the wise in their subtlety, And the counsel of wrestling ones was hurried,
han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet;
14 By day they meet darkness, And as night—they grope at noon.
om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten.
15 He saves the needy from the sword in their mouth, And from a strong hand,
Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd,
16 And there is hope for the poor, And perverseness has shut her mouth.
og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn.
17 Behold, the blessedness of mortal man, God reproves him: And do not despise the discipline of the Mighty,
Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe!
18 For He pains, and He binds up, He strikes, and His hands heal.
For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger.
19 In six distresses He delivers you, And in seven evil does not strike on you.
I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig.
20 In famine He has redeemed you from death, And in battle from the hands of the sword.
I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold.
21 When the tongue scourges you are hid, And you are not afraid of destruction, When it comes.
For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer.
22 At destruction and at hunger you mock, And of the beast of the earth, You are not afraid.
Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte;
23 (For with sons of the field [is] your covenant, And the beast of the field Has been at peace with you.)
for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig.
24 And you have known that your tent [is] peace, And inspected your habitation, and do not err,
Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne.
25 And have known that your seed [is] numerous, And your offspring as the herb of the earth;
Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter.
26 You come in full age to the grave, As the going up of a stalk in its season.
Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid.
27 Behold, this—we searched it out—it [is] right, listen; And you, know for yourself!”
Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det!