Job 40
1 And YHWH answers Job and says:
Og Herren svara Job og sagde:
2 “Is the striver with the Mighty instructed? The reprover of God, let him answer it.”
«Vil klandraren med Allvald trætta? Lat han som lastar Gud då svara!»
3 And Job answers YHWH and says:
Då svara Job Herren og sagde:
4 “Behold, I have been vile, What do I return to You? I have placed my hand on my mouth.
«For ring eg er; kva skal eg svara? Eg handi legg på munnen min.
5 I have spoken once, and I do not answer, And twice, and I do not add.”
Ein gong eg tala, no eg tegjer, tvo gong’ - eg gjer det ikkje meir.»
6 And YHWH answers Job out of the whirlwind and says:
Og Herren svara Job or stormen og sagde:
7 “Now gird your loins as a man, I ask you, and you cause Me to know.
«Spenn som mann ditt beltet på, gjev meg på mine spursmål svar:
8 Do you also make My judgment void? Do you condemn Me, That you may be righteous?
Vil du forspille meg min rett, fordøma meg, so du fær rett?
9 And do you have an arm like God? And do you thunder with a voice like His?
Hev du vel slik ein arm som Gud? Kann du som han med røysti dundra?
10 Now put on excellence and loftiness, Indeed, put on splendor and beauty.
Pryd deg med høgd og herredom, klæd deg i glans og herlegdom,
11 Scatter abroad the wrath of your anger, And see every proud one, and make him low.
Lat so din vreide strøyma fram, sjå kvar ein stolt og audmyk han!
12 See every proud one—humble him, And tread down the wicked in their place.
Så kvar ein stolt og bøyg han ned, og slå til jord dei gudlause!
13 Hide them in the dust together, Bind their faces in secret.
Og gøym deim alle under jordi, bitt deira andlit fast i løynd!
14 And even I praise you, For your right hand gives salvation to you.
So skal eg og lovprisa deg, som siger med di høgre vann.
15 Now behold, behemoth, That I made with you: He eats grass as an ox.
Sjå elvhesten! Eg hev skapt han liksom deg; som ein ukse et han gras.
16 Now behold, his power [is] in his loins, And his strength in the muscles of his belly.
Sjå då krafti i hans lender, i bukmusklarne hans styrke!
17 He bends his tail as a cedar, The sinews of his thighs are wrapped together,
Halen gjer han stiv som ceder, fast bogsenarne er tvinna.
18 His bones [are] tubes of bronze, His bones [are] as a bar of iron.
Knokarne er koparrøyrer, beini som jarnstenger er.
19 He [is] a beginning of the ways of God, His Maker [alone] brings His sword near;
Av Guds verk er han det fyrste, av sin skapar fekk han sverd.
20 For mountains bear food for him, And all the beasts of the field play there.
Bergi ber åt honom for, alle villdyr leikar der.
21 He lies down under shades, In a secret place of reed and marsh.
Under lotusbusk han kviler, løyner seg i røyr og sev.
22 Shades cover him, [with] their shadow, Willows of the brook cover him.
Lotusbusk gjev honom skugge, piletre umkransar honom.
23 Behold, a flood oppresses—he does not hurry, He is confident though Jordan Comes forth to his mouth.
Strid gjeng elvi, ei han ottast; trygg er han um so sjølve Jordan fossar imot hans gap.
24 Does [one] take him by his eyes? Does [one] pierce the nose with snares?”
Kann ein tak han so han ser det, draga snara gjenom snuten?
