Job 39
1 “Have you known the time of The bearing of the wild goats of the rock? Do you mark the bringing forth of does?
Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer?
2 Do you number the months they fulfill? And have you known the time of their bringing forth?
Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
3 They bow down, They bring forth their young ones safely, They cast forth their pangs.
De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
4 Their young ones are safe, They grow up in the field, they have gone out, And have not returned to them.
Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
5 Who has sent forth the wild donkey free? Indeed, who opened the bands of the wild donkey?
Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd,
6 Whose house I have made the wilderness, And his dwellings the barren land,
det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig?
7 He laughs at the multitude of a city, He does not hear the cries of an exactor.
Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre.
8 The range of mountains [is] his pasture, And he seeks after every green thing.
Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå.
9 Is a wild ox willing to serve you? Does he lodge by your crib?
Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe?
10 Do you bind a wild ox in a furrow [with] his thick band? Does he harrow valleys after you?
Kan du binde villoksen med rep til furen? Vil den harve dalene efter dig?
11 Do you trust in him because his power [is] great? And do you leave your labor to him?
Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid?
12 Do you trust in him That he brings back your seed, And gathers [it to] your threshing-floor?
Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass?
13 [The] wing of the crying ostriches exults, but as a pinion and feather of a stork?
Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet?
14 For she leaves her eggs on the earth, And she warms them on the dust,
Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden,
15 And she forgets that a foot may press it, And a beast of the field treads it down.
og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker.
16 It has hardened her young ones without her, Her labor [is] in vain, without fear.
Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt.
17 For God has caused her to forget wisdom, And He has not given a portion To her in understanding;
For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand.
18 At the time she lifts herself up on high, She laughs at the horse and his rider.
Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
19 Do you give might to the horse? Do you clothe his neck [with] a mane?
Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man?
20 Do you cause him to rush as a locust? The splendor of his snorting [is] terrible.
Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig.
21 They dig in a valley, and he rejoices in power, He goes forth to meet the armor.
Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer.
22 He laughs at fear, and is not frightened, And he does not turn back from the face of the sword.
Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd.
23 Quiver rattles against him, The flame of a spear, and a javelin.
Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse.
24 He swallows the ground with trembling and rage, And does not remain steadfast Because of the sound of a horn.
Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder.
25 Among the horns he says, Aha, And from afar he smells battle, Roaring of princes and shouting.
Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
26 By your understanding does a hawk fly? Does he spread his wings to the south?
Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden?
27 At your command does an eagle go up high? Or lift up his nest?
Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden?
28 He inhabits a rock, Indeed, he lodges on the tooth of a rock, and fortress.
Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut.
29 From there he has sought food, His eyes look attentively to a far-off place,
Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine.
30 And his brood sucks up blood, And where the pierced [are]—there [is] he!”
Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den.
