Job 34
1 And Elihu answers and says:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 “Hear, O wise men, my words, And, O knowing ones, give ear to me.
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 For the ear tries words, And the palate tastes to eat.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Let us choose judgment for ourselves, Let us know among ourselves what [is] good.
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 For Job has said, I have been righteous, And God has turned aside my right,
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Against my right do I lie? My arrow [is] mortal—without transgression.
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 Who [is] a man like Job? He drinks scoffing like water,
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 And he has traveled for company With workers of iniquity, So as to go with men of wickedness.
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 For he has said, It does not profit a man When he delights himself with God.
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Therefore, O men of heart, listen to me; Far be it from God to do wickedness, And [from] the Mighty to do perverseness,
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 For He repays the work of man to him, And according to the path of each He causes him to find.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Indeed, truly, God does not do wickedly, And the Mighty does not pervert judgment.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Who has inspected for Himself the earth? And who has placed all the habitable world?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 If He sets His heart on him, [If] He gathers His Spirit and His breath to Himself,
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 All flesh expires together, And man returns to dust.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 And if [there is] understanding, hear this, Give ear to the voice of my words.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Indeed, does one hating justice govern? Or do you condemn the Most Just?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 Who has said to a king, Worthless, To princes, Wicked?
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 That has not accepted the person of princes, Nor has known the rich before the poor, For all of them [are] a work of His hands.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 [In] a moment they die, And at midnight people shake, And they pass away, And they remove the mighty without hand.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 For His eyes [are] on the ways of each, And He sees all his steps.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 There is no darkness nor death-shade, For workers of iniquity to be hidden there;
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 For He does not permit man anymore, To go to God in judgment,
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 He breaks the mighty—no searching! And He appoints others in their stead.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Therefore He knows their works, And He has overturned by night, And they are bruised.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 As wicked He has struck them, In the place of beholders.
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 Because that against right They have turned aside from after Him, And have considered none of His ways,
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 To cause to come to Him The cry of the poor, And He hears the cry of the afflicted.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 And He gives rest, and who makes wrong? And hides the face, and who beholds it? And in reference to a nation and to a man, [It is] the same.
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 From the reigning of a profane man, From the snares of a people;
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 For has any said to God: I have taken away, I do not do corruptly,
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 Besides [that which] I see, You show me, If I have done iniquity—I do not add?
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 Does He repay by you, that you have refused—That you choose, and not I? And what you have known, speak.
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 Let men of heart say to me, And a wise man is listening to me:
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 Job—he does not speak with knowledge, And his words [are] not with wisdom.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 My Father! Let Job be tried—to victory, Because of answers for men of iniquity,
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 For he adds to his sin, He vomits transgression among us, And multiplies his sayings to God.”
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
