Job 33
1 “And yet, please, O Job, Hear my speech and give ear [to] all my words.
Men høyr no, Job, på talen min, lyd vel på alle mine ord!
2 Now behold, I have opened my mouth, My tongue has spoken in the palate.
Sjå eg hev opna mine lippor, og tunga talar i min munn.
3 Of the uprightness of my heart [are] my sayings, And my lips have clearly spoken knowledge.
Frå ærlegt hjarta kjem min tale, rein kunnskap lipporne ber fram.
4 The Spirit of God has made me, And the breath of the Mighty quickens me.
Guds ånd er det som meg hev skapt, og Allvalds ande gjev meg liv.
5 If you are able—answer me, Set in array before me—station yourself.
Um du det kann, so gjev meg svar! Væpna deg mot meg, og stig fram!
6 Behold, I [am], according to your word, for God, I have also been formed from the clay.
Eg er din likemann for Gud, eg og av leiret forma er.
7 Behold, my terror does not frighten you, And my burden on you is not heavy.
Du tarv’kje vera rædd for meg, min trykk skal ikkje tyngja deg.
8 Surely you have spoken in my ears, And the sounds of words I hear:
Men du hev sagt for øyro mine - eg høyrde ljoden av ditt ord -:
9 I [am] pure, without transgression, I [am] innocent, and I have no iniquity.
«Eg skuldfri er og utan synd, eg flekkfri er og utan skuld;
10 Behold, He develops hindrances against me, He reckons me for an enemy to Him,
men han fører uvensgrunnar mot meg og held meg for sin fiendsmann;
11 He puts my feet in the stocks, He watches all my paths.
han legg i stokken mine føter og vaktar alle mine vegar.»
12 Behold, you have not been righteous [in] this, I answer you, that God is greater than man.
Men du hev urett, svarar eg; Gud større er enn menneskja.
13 Why have you striven against Him, When [for] all His matters He does not answer?
Men kvifor vil du klaga på han: Han aldri svarar i sin sak?
14 For once God speaks, and twice (he does not behold it),
På eit vis talar Gud, ja tvo, um enn dei ikkje agtar på det.
15 In a dream—a vision of night, In the falling of deep sleep on men, In slumberings on a bed.
I draumar og i syn ved natt, når tunge svevnen fell på folk, når dei på lægjet ligg og blundar,
16 Then He uncovers the ear of men, And seals for their instruction,
då let han øyro upp på folk, og innsiglar åtvaring til deim,
17 To turn aside man [from] doing, And He conceals pride from man.
for burt frå synd å driva mannen, og rydja ovmod ut or honom
18 He keeps back his soul from corruption, And his life from passing away by a dart.
og berga sjæli hans frå gravi og livet hans frå spjotodd-daude.
19 And he has been reproved With pain on his bed, And the strife of his bones [is] enduring.
Han tuktast og med sjukelægje, med stendig uro inn til beini,
20 And his life has nauseated bread, And his soul desirable food.
hans liv fær mothug imot brød, og sjæli hans mot lostemat.
21 His flesh is consumed from being seen, And his bones are high, they were not seen!
Hans misser holdet, vert usjåleg, og beini morknar, syner ikkje,
22 And his soul draws near to the pit, And his life to those causing death.
og sjæli ned mot gravi lutar, hans liv mot daude-englarne.
23 If there is a messenger by him, An interpreter—one of a thousand, To declare for man his uprightness,
Er det då yver han ein engel, ein millommann, ein utav tusund, som lærer mannen um hans plikt,
24 Then He favors him and says, Ransom him from going down to the pit, I have found an atonement.
Han ynkast yver han og segjer: «Frels honom frå i grav å ganga! Eg hev ei løysepening funne.»
25 Fresher [is] his flesh than a child’s, He returns to the days of his youth.
Hans likam skal av helsa bløma, sin ungdom skal han atter få.
26 He makes supplication to God, And He accepts him. And he sees His face with shouting, And He returns to man His righteousness.
Han bed til Gud og nåde fær, so han hans åsyn ser med jubel. Og so fær mannen att si rettferd.
27 [Then] he looks on men and says, I sinned, and I have perverted uprightness, And it has not been profitable to me.
Han syng for folk og segjer so: «Eg synda hev og krenkt det rette, men hev’kje fenge lika for det;
28 He has ransomed my soul From going over into the pit, And my life looks on the light.
mi sjæl frå gravi berga han, med gleda fær eg ljoset sjå.»
29 Behold, God works all these, Twice, [even] three times with man,
Og sjå: alt dette gjerer Gud tvo gonger, ja tri gong’ mot mannen,
30 To bring back his soul from the pit, To be enlightened with the light of the living.
og ber hans sjæl frå gravi burt, so livsens ljos kann lysa for han.
31 Attend, O Job, listen to me, Keep silent, and I speak.
So gjev no gaum og høyr meg, Job, ver tagall du, so eg kann tala!
32 If there are words—answer me, Speak, for I have a desire to justify you.
Um du hev ord, so gjev meg svar! Tala, eg gjev deg gjerne rett.
33 If there are not—listen to me, Keep silent, and I teach you wisdom.”
I anna fall so høyr på meg, teg medan eg deg visdom lærer!»
