Job 33
1 “And yet, please, O Job, Hear my speech and give ear [to] all my words.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 Now behold, I have opened my mouth, My tongue has spoken in the palate.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 Of the uprightness of my heart [are] my sayings, And my lips have clearly spoken knowledge.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The Spirit of God has made me, And the breath of the Mighty quickens me.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If you are able—answer me, Set in array before me—station yourself.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 Behold, I [am], according to your word, for God, I have also been formed from the clay.
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 Behold, my terror does not frighten you, And my burden on you is not heavy.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 Surely you have spoken in my ears, And the sounds of words I hear:
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 I [am] pure, without transgression, I [am] innocent, and I have no iniquity.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Behold, He develops hindrances against me, He reckons me for an enemy to Him,
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 He puts my feet in the stocks, He watches all my paths.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 Behold, you have not been righteous [in] this, I answer you, that God is greater than man.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 Why have you striven against Him, When [for] all His matters He does not answer?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 For once God speaks, and twice (he does not behold it),
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 In a dream—a vision of night, In the falling of deep sleep on men, In slumberings on a bed.
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 Then He uncovers the ear of men, And seals for their instruction,
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 To turn aside man [from] doing, And He conceals pride from man.
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 He keeps back his soul from corruption, And his life from passing away by a dart.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 And he has been reproved With pain on his bed, And the strife of his bones [is] enduring.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 And his life has nauseated bread, And his soul desirable food.
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 His flesh is consumed from being seen, And his bones are high, they were not seen!
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 And his soul draws near to the pit, And his life to those causing death.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 If there is a messenger by him, An interpreter—one of a thousand, To declare for man his uprightness,
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 Then He favors him and says, Ransom him from going down to the pit, I have found an atonement.
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 Fresher [is] his flesh than a child’s, He returns to the days of his youth.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 He makes supplication to God, And He accepts him. And he sees His face with shouting, And He returns to man His righteousness.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 [Then] he looks on men and says, I sinned, and I have perverted uprightness, And it has not been profitable to me.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 He has ransomed my soul From going over into the pit, And my life looks on the light.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Behold, God works all these, Twice, [even] three times with man,
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 To bring back his soul from the pit, To be enlightened with the light of the living.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Attend, O Job, listen to me, Keep silent, and I speak.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 If there are words—answer me, Speak, for I have a desire to justify you.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 If there are not—listen to me, Keep silent, and I teach you wisdom.”
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
