Job 3
1 After this Job has opened his mouth, and reviles his day.
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 And Job answers and says:
Job tok til orde og sa:
3 “Let the day perish in which I am born, And the night that has said: A man-child has been conceived.
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 That day—let it be darkness, Do not let God require it from above, Nor let light shine on it.
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Let darkness and death-shade redeem it, Let a cloud dwell on it, Let them terrify it as the most bitter of days.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 That night—let thick darkness take it, Let it not be united to days of the year, Let it not come into the number of months.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 Behold! That night—let it be barren, Let no singing come into it.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Let the cursers of day mark it, Who are ready to wake up Leviathan.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Let the stars of its twilight be dark, Let it wait for light, and there is none, And let it not look on the eyelids of the dawn.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 Because it has not shut the doors Of the womb that was mine! And hide misery from my eyes.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Why do I not die from the womb? I have come forth from the belly and gasp!
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Why have knees been before me? And what [are] breasts, that I suck?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 For now, I have lain down, and am quiet, I have slept—then there is rest to me,
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 With kings and counselors of earth, These building ruins for themselves.
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 Or with princes—they have gold, They are filling their houses [with] silver.
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 (Or I am not as a hidden abortion, As infants—they have not seen light.)
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 There the wicked have ceased troubling, And there the wearied rest in power.
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 Together prisoners have been at ease, They have not heard the voice of an exactor,
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Small and great [are] the same there. And a servant [is] free from his lord.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Why does He give light to the miserable, and life to the bitter soul?
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 Who are waiting for death, and it is not, And they seek it above hid treasures.
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 Who are glad—to joy, They rejoice when they find a grave.
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 To a man whose way has been hidden, And whom God shuts up?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 For before my food, my sighing comes, And my roarings [are] poured out as waters.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 For I feared a fear and it meets me, And what I was afraid of comes to me.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 I was not safe—nor was I quiet—Nor was I at rest—and trouble comes!”
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
