Job 24
1 “For this reason from the Mighty One Times have not been hidden, And those knowing Him have not seen His days.
Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager?
2 They reach the borders, They have taken a drove away violently, Indeed, they do evil.
Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite.
3 They lead away the donkey of the fatherless, They take in pledge the ox of the widow,
Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.
4 They turn aside the needy from the way, Together have hid the poor of the earth.
Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig.
5 Behold, wild donkeys in a wilderness, They have gone out about their work, Seeking early for prey, A mixture for himself—food for young ones.
Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna.
6 They reap his provender in a field, And they glean the vineyard of the wicked.
På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst.
7 They cause the naked to lodge without clothing. And there is no covering in the cold.
Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden.
8 From the inundation of hills they are wet, And without a refuge—have embraced a rock.
Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget.
9 They take away violently The orphan from the breast, And they lay a pledge on the poor.
Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant.
10 Naked, they have gone without clothing, And hungry—have taken away a sheaf.
Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
11 They make oil between their walls, They have trodden winepresses, and thirst.
Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster.
12 Men groan because of enmity, And the soul of pierced ones cries, And God does not give praise.
Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett.
13 They have been those rebelling against light, They have not discerned His ways, Nor abided in His paths.
Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier.
14 The murderer rises at the light, He slays the poor and needy, And in the night he is as a thief.
Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven.
15 And the eye of an adulterer Has observed the twilight, Saying, No eye beholds me. And he puts the face in secret.
Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til.
16 He has dug in the darkness—houses; By day they shut themselves up, They have not known light.
I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av.
17 When together, morning [is] death-shade to them, When he discerns the terrors of death-shade.
For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler.
18 He [is] light on the face of the waters, Their portion is vilified in the earth, He does not turn the way of vineyards.
Hastig rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene.
Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. (Sheol h7585)
20 The womb forgets him, The worm sweetens [on] him, He is remembered no more, And wickedness is broken as a tree.
Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre.
21 Treating evil the barren [who] does not bear, And he does no good [to] the widow,
Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker.
22 And [God] has drawn the mighty by His power, He rises, and none believes in life.
Men Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet.
23 He gives to him confidence, and he is supported, And His eyes [are] on their ways.
Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier.
24 They were high [for] a little, and they are not, And they have been brought low. They are shut up as all [others], And cut off as the head of an ear of grain.
De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av.
25 And if not now, who proves me a liar, And makes my word of nothing?”
Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet?
