Job 21
1 And Job answers and says:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Hear my word diligently, And this is your consolation.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Bear with me, and I speak, And after my speaking—you may deride.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 [Is] my complaint [against] man? And if [so], why may my temper not become short?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Turn to me, and be astonished, And put hand to mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Indeed, if I have remembered, then I have been troubled. And my flesh has taken fright.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Why do the wicked live? They have become old, Indeed, they have been mighty in wealth.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their seed is established, Before their face with them, And their offspring before their eyes.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses [are] peace without fear, Nor [is] a rod of God on them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 His bullock breeds without fail. His cow brings forth safely, and does not miscarry.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 They send forth their sucklings as a flock, And their children skip,
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 They lift [themselves] up at timbrel and harp, And rejoice at the sound of a pipe.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 And they say to God, Turn aside from us, And the knowledge of Your ways We have not desired.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 What [is] the Mighty One that we serve Him? And what do we profit when we meet with Him?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Behold, their good [is] not in their hand (The counsel of the wicked Has been far from me).
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 How often is the lamp of the wicked extinguished, And their calamity comes on them? He apportions pangs in His anger.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 They are as straw before wind, And as chaff a windstorm has stolen away,
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 God lays up for his sons his sorrow, He gives repayment to him—and he knows.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 His own eyes see his destruction, And he drinks of the wrath of the Mighty.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For what [is] his delight in his house after him, And the number of his months cut off?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Does [one] teach knowledge to God, Since He judges [those] on high?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 This [one] dies in his perfect strength, Wholly at ease and quiet.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 His breasts have been full of milk, And marrow moistens his bones.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 And this [one] dies with a bitter soul, And has not eaten with gladness.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Together they lie down on the dust, And the worm covers them over.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Behold, I have known your thoughts, And the schemes against me you do wrongfully.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For you say, Where [is] the house of the noble? And where the tent—the dwelling places of the wicked?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Have you not asked those passing by the way? And do you not know their signs?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 That the wicked is spared to a day of calamity. They are brought to a day of wrath.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who declares his way to his face? And [for] that which he has done, Who gives repayment to him?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 And he is brought to the graves, And a watch is kept over the heap.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 The clods of the valley have been sweet to him, And he draws every man after him, And there is no numbering before him.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 And how do you comfort me [with] vanity, And trespass has been left in your answers?”
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
