Job 17
1 “My spirit has been destroyed, My days extinguished—graves [are] for me.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 If not—mockeries [are] with me. And my eye lodges in their provocations.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 Now place my pledge with You; Who is he that strikes hand with me?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 For You have hidden their heart from understanding, Therefore You do not exalt them.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 For a portion he shows friendship, And the eyes of his sons are consumed.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 And He set me up for a proverb of the peoples, And I am a wonder before them.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 And my eye is dim from sorrow, And my members—all of them—as a shadow.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 The upright are astonished at this, and the innocent stirs himself up against the profane.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 And the righteous lays hold [on] his way, And the clean of hands adds strength.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 But please return and come in, all of you, And I do not find a wise man among you.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 My days have passed by, My plans have been broken off, The possessions of my heart!
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 They appoint night for day, Light [is] near because of darkness.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 To corruption I have called: You [are] my father. To the worm: My mother and my sister.
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 And where [is] my hope now? Indeed, my hope, who beholds it?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
