Job 13
1 “Behold, my eye has seen all, My ear has heard, and it attends to it.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 According to your knowledge I have known—also I. I am not more fallen than you.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Yet I speak for the Mighty One, And I delight to argue for God.
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 And yet, you [are] forgers of falsehood, Physicians of nothing—all of you,
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 O that you would keep perfectly silent, And it would be to you for wisdom.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Please hear my argument, And attend to the pleadings of my lips,
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Do you speak perverseness for God? And do you speak deceit for Him?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Do you accept His face, if you strive for God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Is [it] good that He searches you, If, as one mocks at a man, you mock at Him?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 He surely reproves you, if you accept faces in secret.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 Does His excellence not terrify you? And His dread fall on you?
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Your remembrances [are] allegories of ashes, For high places of clay [are] your heights.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Keep silent from me, and I speak, And pass over me what will.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Why do I take my flesh in my teeth? And my soul put in my hand?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 Behold, He slays me—I do not wait! Only, I argue my ways to His face.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 Also—He [is] to me for salvation, For the profane do not come before Him.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Hear my word diligently, And my declaration with your ears.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 Now behold, I have set the cause in order, I have known that I am righteous.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who [is] he that strives with me? For now I keep silent and gasp.
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Only two things, O God, do with me, Then I am not hidden from Your face:
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Put Your hand far off from me, And do not let Your terror terrify me.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 And You call, and I answer, Or—I speak, and You answer me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 How many iniquities and sins do I have? Let me know my transgression and my sin.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Why do You hide Your face? And reckon me for an enemy to You?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Do You terrify a leaf driven away? And do You pursue the dry stubble?
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For You write bitter things against me, And cause me to possess iniquities of my youth,
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 And you put my feet in the stocks, And observe all my paths—You set a print on the roots of my feet,
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 And he, as a rotten thing, wears away, A moth has consumed him as a garment.”
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
