Job 12
1 And Job answers and says:
Då svara Job og sagde:
2 “Truly—you [are] the people, and wisdom dies with you.
«Ja visst, de er dei rette folk, og visdomen døyr ut med dykk.
3 I also have a heart like you, I am not fallen more than you, And with whom is there not like these?
Men eg hev vit so vel som de; eg ei til atters stend for dykk; kven kjenner ikkje dette fyrr?
4 I am a laughter to his friend: He calls to God, and He answers him, A laughter [is] the perfect righteous one.
Til spott for venen min vert eg som bad til Gud og bønhøyrd vart. Til spott vert rettvis mann og ærleg.
5 A torch—despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
Vanvyrd ulukka! tenkjer trygg mann, vanvyrdnad ventar deim som vinglar.
6 The tents of spoilers are at peace, And those provoking God have confidence, Into whose hand God has brought.
Valdsmenn bur roleg i sitt tjeld; trygge er dei som tergar Gud, dei som hev Gud i neven sin.
7 And yet, now ask [one of] the beasts, And it shows you, And a bird of the heavens, And it declares to you.
Spør bølingen, han skal deg læra, og fugl i luft, han segja skal,
8 Or talk to the earth, and it shows you, And fishes of the sea recount to you:
og tal til jordi, ho skal læra, og fisk i hav, skal melda deg:
9 Who has not known in all these, That the hand of YHWH has done this?
Kven skynar ei på alt i hop, at Herrens hand hev skapa det?
10 In whose hand [is] the breath of every living thing, And the spirit of all flesh of man.
Kvar livand’ sjæl han hev i handi og åndi åt kvart menneskje.
11 Does the ear not try words? And the palate taste food for itself?
Vert ordi ei med øyra prøvde, som du med gomen maten smakar?
12 With the very aged [is] wisdom, And [with] length of days [is] understanding.
Hjå folk med gråe hår er visdom, og vit hjå deim som liver lenge.
13 With Him [are] wisdom and might, To Him [are] counsel and understanding.
Hjå honom visdom er og kraft, hjå honom råd og dømekraft.
14 Behold, He breaks down, and it is not built up, He shuts against a man, And it is not opened.
Når han riv ned, kven byggjer upp? Når han set fast, kven løyser ut?
15 Behold, He keeps in the waters, and they are dried up, And He sends them forth, And they overturn the land.
Han stengjer vatnet, turkar det, slepper det, so det jordi øyder.
16 With Him [are] strength and wisdom, His the deceived and deceiver.
Hjå honom kraft og klokskap er; han eig båd’ vegvill og vill-leidar;
17 Causing counselors to go away [as] a spoil, Indeed, He makes fools of judges.
rådsherrar fører han som fangar, og domarar han gjer til dårar.
18 He has opened the bands of kings, And He binds a girdle on their loins.
Han løyser konge-styring upp, legg reip kring livet på deim sjølve.
19 Causing ministers to go away [as] a spoil And strong ones He overthrows.
Han fører prestar plundra burt og øyder ut eld’-gamle ætter.
20 Turning aside the lip of the steadfast, And the reason of the aged He takes away.
Han mælet tek frå øvde talar og vitet frå dei gamle menn,
21 Pouring contempt on princes, And the girdle of the mighty He made feeble.
og yver stormenn skam han øys og løyser beltet på dei sterke.
22 Removing deep things out of darkness, And He brings out to light death-shade.
Han myrkret driv or holor ut og fører dimma fram i dagen.
23 Magnifying the nations, and He destroys them, Spreading out the nations, and He quiets them.
Han aukar folk og tynar deim; han spreider folk og fører deim;
24 Turning aside the heart Of the heads of the people of the land, And He causes them to wander In vacancy—no way!
Han vitet tek frå jordheimsfyrstar og let veglaus heid deim vildra;
25 They feel darkness, and not light, He causes them to wander as a drunkard.”
dei sviv i myrkret utan ljos, han let dei raga liksom drukne.
