Job 12
1 And Job answers and says:
Da tok Job til orde og sa:
2 “Truly—you [are] the people, and wisdom dies with you.
Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut.
3 I also have a heart like you, I am not fallen more than you, And with whom is there not like these?
Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette?
4 I am a laughter to his friend: He calls to God, and He answers him, A laughter [is] the perfect righteous one.
Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige.
5 A torch—despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler.
6 The tents of spoilers are at peace, And those provoking God have confidence, Into whose hand God has brought.
Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd.
7 And yet, now ask [one of] the beasts, And it shows you, And a bird of the heavens, And it declares to you.
Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det,
8 Or talk to the earth, and it shows you, And fishes of the sea recount to you:
eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det.
9 Who has not known in all these, That the hand of YHWH has done this?
Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det,
10 In whose hand [is] the breath of every living thing, And the spirit of all flesh of man.
han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd?
11 Does the ear not try words? And the palate taste food for itself?
Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
12 With the very aged [is] wisdom, And [with] length of days [is] understanding.
Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
13 With Him [are] wisdom and might, To Him [are] counsel and understanding.
Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til.
14 Behold, He breaks down, and it is not built up, He shuts against a man, And it is not opened.
Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op.
15 Behold, He keeps in the waters, and they are dried up, And He sends them forth, And they overturn the land.
Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden.
16 With Him [are] strength and wisdom, His the deceived and deceiver.
Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
17 Causing counselors to go away [as] a spoil, Indeed, He makes fools of judges.
Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer.
18 He has opened the bands of kings, And He binds a girdle on their loins.
Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender.
19 Causing ministers to go away [as] a spoil And strong ones He overthrows.
Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned.
20 Turning aside the lip of the steadfast, And the reason of the aged He takes away.
Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt.
21 Pouring contempt on princes, And the girdle of the mighty He made feeble.
Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han.
22 Removing deep things out of darkness, And He brings out to light death-shade.
Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset.
23 Magnifying the nations, and He destroys them, Spreading out the nations, and He quiets them.
Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort.
24 Turning aside the heart Of the heads of the people of the land, And He causes them to wander In vacancy—no way!
Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde;
25 They feel darkness, and not light, He causes them to wander as a drunkard.”
de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne.
