Job 11
1 And Zophar the Naamathite answers and says:
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 “Is a multitude of words not answered? And is a man of lips justified?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Your boastings make men keep silent, You scorn, and none is causing blushing!
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 And you say, My discourse [is] pure, And I have been clean in Your eyes.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 And yet, O that God had spoken! And opens His lips with you.
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 And declares to you secrets of wisdom, for counsel has foldings. And know that God forgets of your iniquity for you.
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Do you find out God by searching? To perfection find out the Mighty One?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Its measure [is] longer than earth, and broader than the sea.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 If He passes on, and shuts up, and assembles, Who then reverses it?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For He has known men of vanity, And He sees iniquity, And one does not consider [it]!
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 And empty man is bold, And man is born [as] the colt of a wild donkey.
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 If you have prepared your heart, And have spread out your hands to Him,
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 If iniquity [is] in your hand, put it far off, And do not let perverseness dwell in your tents.
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 For then you lift up your face from blemish, And you have been firm, and do not fear.
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 For you forget misery, As waters passed away you remember.
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 And age rises above the noon, You fly—you are as the morning.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 And you have trusted because there is hope, And searched—in confidence you lie down,
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 And you have rested, And none is causing trembling, And many have begged [at] your face;
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 And the eyes of the wicked are consumed, And refuge has perished from them, And their hope [is] a breathing out of soul!”
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
