Jeremiah 3
1 “Saying, Behold, one sends his wife away, And she has gone from him, And she has been to another man, Does he return to her again? Is that land not greatly defiled? And you have committed whoredom with many lovers, And turn to Me again,” A declaration of YHWH.
Dei segjer: Når ein mann sender frå seg kona si, og ho fer frå honom og gifter seg med ein annan mann, kann han då atter koma tilbake til henne? Vilde ikkje det landet verta vanhelga? Med du hev drive hor med mange vener - og so skulde du koma tilbake til meg! segjer Herren.
2 “Lift your eyes to the high places, and see, Where have you not been lain with? You have sat for them on the ways, As an Arab in a wilderness, And you defile the land, By your fornications, and by your wickedness.
Lyft upp augo dine til snaudfjellkollarne og sjå: kvar var det du ikkje vart skjemd? Frammed vegarne sat du og stunda etter deim likeins som ein arab i øydemark, og du vanhelga landet med din horelivnad og vondskap.
3 And showers are withheld, and there has been no spring rain. You have the forehead of a whorish woman, You have refused to be ashamed.
So vart då regnskurerne haldne att; og vårregn kom det ikkje. Men di panna var som på ei horkona: det beid ikkje skam i deg.
4 Have you not from now on called to Me, My Father, You [are] the leader of my youth?
Hev du ikkje nett no kalla på meg og sagt: «Min fader!» «Min ungdomsven er du?»
5 Does He keep for all time? Watch forever? Behold, you have spoken these things, And you do evil, and prevail.”
«Kann han vilja gøyma på vreide æveleg og harmast for ævelengdi?» Sjå, det tala du, men gjorde det vonde og kunde det med.
6 And YHWH says to me, in the days of Josiah the king, “Have you seen that which backsliding Israel has done? She is going on every high mountain, and to the place of every green tree, and commits fornication there.
Og Herren sagde med meg i kong Josias dagar: Hev du set kva ho hev gjort, den utrue kvinna Israel? Ho gjekk upp på kvart eit høgt fjell og inn under kvart eit grønt tre og dreiv hor der.
7 And I say, after her doing all these, Return to Me, and she has not returned, and her treacherous sister Judah sees it.
Og eg sagde: Etter ho hev gjort alt dette, vil ho snu attende til meg, men ho snudde ikkje. Og det såg den utrue kvinna, hennar syster Juda.
8 And I see that for all the causes whereby backsliding Israel committed adultery, I have sent her away, and I give the bill of her divorce to her; and her treacherous sister Judah has not feared, and goes and commits fornication—she also.
Og eg såg at endå eg hadde sendt frå meg Israel, den fråfalne, og gjeve henne hennar skilsmålsbrev av di ho hadde drive hor, so ottast ikkje hennar utrue syster Juda like vel, men gjekk av stad og dreiv hor ho med.
9 And it has come to pass, from the vileness of her fornication, that the land is defiled, and she commits fornication with stone and with wood.
Og med sin ubljuge lauslivnad vanhelga ho landet, og ho dreiv hor med stein og med tre.
10 And even in all this her treacherous sister Judah has not turned back to Me with all her heart, but with falsehood,” a declaration of YHWH.
Og med alt dette hev hennar utrue syster Juda ikkje snutt um til meg av alt sitt hjarta, men berre læst gjera det, segjer Herren.
11 And YHWH says to me: “Backsliding Israel has justified herself, More than treacherous Judah.
Og Herren sagde med meg: Den fråfalne, Israel, tedde seg rettferdigare enn den utrue, Juda.
12 Go, and you have proclaimed these words toward the north, and have said, Return, O backsliding Israel,” A declaration of YHWH! “I do not cause My anger to fall on you, for I [am] kind,” A declaration of YHWH, “I do not watch for all time.
Gakk av stad og ropa ut desse ordi mot nord og seg: Snu då um, du frå falne, Israel, segjer Herren. Eg vil ikkje møta deg med harmfullt andlit, for eg er miskunnsam, segjer Herren, og gøymer ikkje æveleg på vreide.
13 Only, know your iniquity, For you have transgressed against your God YHWH, And you scatter your ways to strangers, Under every green tree, And you have not listened to My voice,” A declaration of YHWH.
Berre kannast ved di misgjerning, at du fall ifrå Herren, din Gud, og på ymse leider for etter framande gudar inn under kvart eit grønt tre, men på mi røyst hev de ikkje lydt, segjer Herren.
14 “Return, O backsliding sons,” A declaration of YHWH. “For I have ruled over you, And taken you—one from a city, and two from a family, And have brought you to Zion,
Snu um, de fråfalne born, segjer Herren, for eg er herren dykkar. Og eg vil taka dykk, ein or ein by og tvo av ei ætt, og lata dykk koma til Sion.
15 And I have given shepherds to you According to My own heart, And they have fed you with knowledge and understanding.
Og eg vil gjeva dykk hyrdingar etter mitt hjarta, og dei skal gjæta dykk med vit og skynsemd.
16 And it has come to pass, when you are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days,” A declaration of YHWH, “They no longer say, The Ark of the Covenant of YHWH, Nor does it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
Og når de aukar og veks i landet i dei dagarne, segjer Herren, då skal dei aldri meir tala um Herrens sambandskista, ja, ikkje koma henne i hug di heller og ikkje minnast henne og ikkje sakna henne, og dei skal ikkje heller meir gjera seg ei slik.
17 At that time they cry to Jerusalem, O throne of YHWH, And all the nations have been gathered to her, For the Name of YHWH, to Jerusalem, Nor do they go after the stubbornness of their evil heart anymore.
I den tidi skal dei kalla Jerusalem Herrens kongsstol, og alle folk skal samlast dit til Herrens namn, til Jerusalem. Og aldri meir skal dei ferdast etter sitt vonde, harde hjarta.
18 In those days the house of Judah Goes to the house of Israel, And they come together from the land of the south, To the land that I caused your fathers to inherit.
I dei dagarne skal Juda-huset ganga til Israelshuset, og dei skal koma saman frå Norderlandet til det landet som eg gav federne dykkar til odel.
19 And I have said, How do I put you among the sons, And give a desirable land to you, A beautiful inheritance of the hosts of nations, And I say, You call Me—My Father, And you do not turn back from after Me.
Eg sagde då: «Å, kor høgt eg vilde sessa deg millom borni og gjeva deg eit hugnadlegt land, den herlegaste odel millom folki.» Og eg sagde: «De vil ropa til meg: «Min fader!» og ikkje meir skilja lag med meg.»
20 But a woman has deceived her friend, So you have dealt treacherously with Me, O house of Israel,” A declaration of YHWH.
Men liksom ei kvinna er utru mot venen sin, soleis hev de vore utrue mot meg, du Israels hus, segjer Herren.
21 A voice is heard on high places—weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made their way perverse, They have forgotten their God YHWH.
Ei røyst høyrest på dei snaudfjelli, gråt og bøner frå Israels-borni; for dei hev gjenge på range vegar, dei hev gløymt Herren, sin Gud.
22 “Return, O backsliding sons, I cause your backslidings to cease.” “Behold us, we have come to You, For You [are] our God YHWH.
Snu um, de fråfalne born, so skal eg lækja dykk etter dykkar fråfall. Sjå her, me kjem til deg, for du er Herren, vår Gud.
23 Surely in vain—from the heights, The multitude of mountains—Surely the salvation of Israel [is] in our God YHWH.
Sanneleg, til fåfengs var voni til haugarne, ståket på heidarne. Sanneleg, i Herren, vår Gud, er Israels frelsa.
24 And the shameful thing has devoured The labor of our fathers from our youth, Their flock and their herd, Their sons and their daughters.
Og skjemdar-tinget hev ete upp det federne våre stræva i hop alt frå vår ungdom, deira sauer og kyr, deira søner og døtter.
25 We have lain down in our shame, and our confusion covers us, For we have sinned against our God YHWH, We, and our fathers, from our youth even to this day, Nor have we listened to the voice of our God YHWH!”
Lat oss då liggja i vår skjemd, og lat skammi vår breida seg yver oss! For mot Herren, vår Gud, hev me synda, me og federne våre, alt frå ungdom og til denne dag, og me hev ikkje lydt Herren, vår Guds, røyst.
