Jeremiah 3

1 “Saying, Behold, one sends his wife away, And she has gone from him, And she has been to another man, Does he return to her again? Is that land not greatly defiled? And you have committed whoredom with many lovers, And turn to Me again,” A declaration of YHWH.

Det heter: Når en mann lar sin hustru fare, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da igjen komme tilbake til henne? Vilde ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulde enda komme tilbake til mig igjen? sier Herren.

2 “Lift your eyes to the high places, and see, Where have you not been lain with? You have sat for them on the ways, As an Arab in a wilderness, And you defile the land, By your fornications, and by your wickedness.

Løft dine øine til de bare hauger og se: Hvor er du ikke blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen, og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap.

3 And showers are withheld, and there has been no spring rain. You have the forehead of a whorish woman, You have refused to be ashamed.

Da blev regnbygene holdt tilbake, og vårregnet falt ikke; men du hadde en horkvinnes panne, du vilde ikke skamme dig.

4 Have you not from now on called to Me, My Father, You [are] the leader of my youth?

Har du ikke nettop nu ropt til mig: Min far, du er min ungdoms venn?

5 Does He keep for all time? Watch forever? Behold, you have spoken these things, And you do evil, and prevail.”

Mon han vil holde fast ved sin vrede evindelig eller bevare sin harme til evig tid? Se, så talte du, og enda gjorde du det onde, og du maktet det.

6 And YHWH says to me, in the days of Josiah the king, “Have you seen that which backsliding Israel has done? She is going on every high mountain, and to the place of every green tree, and commits fornication there.

Og Herren sa til mig i kong Josias' dager: Har du sett hvad Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk op på hvert høit fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der.

7 And I say, after her doing all these, Return to Me, and she has not returned, and her treacherous sister Judah sees it.

Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til mig. Men hun vendte ikke tilbake, og det så hennes søster Juda, den troløse.

8 And I see that for all the causes whereby backsliding Israel committed adultery, I have sent her away, and I give the bill of her divorce to her; and her treacherous sister Judah has not feared, and goes and commits fornication—she also.

Og jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet allikevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk avsted og drev hor hun også;

9 And it has come to pass, from the vileness of her fornication, that the land is defiled, and she commits fornication with stone and with wood.

og med sitt frekke hor vanhelliget hun landet, og hun drev hor med sten og med tre.

10 And even in all this her treacherous sister Judah has not turned back to Me with all her heart, but with falsehood,” a declaration of YHWH.

Og med alt dette vendte hennes søster Juda, den troløse, ikke tilbake til mig av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren.

11 And YHWH says to me: “Backsliding Israel has justified herself, More than treacherous Judah.

Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda.

12 Go, and you have proclaimed these words toward the north, and have said, Return, O backsliding Israel,” A declaration of YHWH! “I do not cause My anger to fall on you, for I [am] kind,” A declaration of YHWH, “I do not watch for all time.

Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren; jeg vil ikke senke mitt åsyn i vrede mot eder; for jeg er miskunnelig, sier Herren, jeg vil ikke holde fast ved min vrede evindelig.

13 Only, know your iniquity, For you have transgressed against your God YHWH, And you scatter your ways to strangers, Under every green tree, And you have not listened to My voice,” A declaration of YHWH.

Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud og på forskjellige veier har løpet om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har I ikke hørt, sier Herren.

14 “Return, O backsliding sons,” A declaration of YHWH. “For I have ruled over you, And taken you—one from a city, and two from a family, And have brought you to Zion,

Vend tilbake, I frafalne barn, sier Herren; for jeg er eders ekteherre, og jeg vil ta eder, en av en by og to av en ætt, og føre eder til Sion.

15 And I have given shepherds to you According to My own heart, And they have fed you with knowledge and understanding.

Og jeg vil gi eder hyrder efter mitt hjerte, og de skal røkte eder med forstand og visdom.

16 And it has come to pass, when you are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days,” A declaration of YHWH, “They no longer say, The Ark of the Covenant of YHWH, Nor does it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.

Og når I blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke mere tale om Herrens pakts-ark eller tenke på den; de skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og der skal ikke mere gjøres nogen slik ark.

17 At that time they cry to Jerusalem, O throne of YHWH, And all the nations have been gathered to her, For the Name of YHWH, to Jerusalem, Nor do they go after the stubbornness of their evil heart anymore.

På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle sig der, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke mere følge sitt onde, hårde hjerte.

18 In those days the house of Judah Goes to the house of Israel, And they come together from the land of the south, To the land that I caused your fathers to inherit.

I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det land jeg gav eders fedre til arv.

19 And I have said, How do I put you among the sons, And give a desirable land to you, A beautiful inheritance of the hosts of nations, And I say, You call Me—My Father, And you do not turn back from after Me.

Og jeg, jeg sa: Hvor høit vil jeg ikke sette dig blandt barna og gi dig et lystelig land, den herligste arv iblandt folkene! Og jeg sa fremdeles: I skal rope til mig: Min far! og ikke vende eder bort fra mig.

20 But a woman has deceived her friend, So you have dealt treacherously with Me, O house of Israel,” A declaration of YHWH.

Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, således har I vært troløse mot mig, Israels hus! sier Herren.

21 A voice is heard on high places—weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made their way perverse, They have forgotten their God YHWH.

En røst høres på de bare hauger, Israels barns gråt og bønner; for de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud.

22 “Return, O backsliding sons, I cause your backslidings to cease.” “Behold us, we have come to You, For You [are] our God YHWH.

Vend tilbake, I frafalne barn! Jeg vil læge eders frafall. Se, vi kommer til dig; for du er Herren vår Gud.

23 Surely in vain—from the heights, The multitude of mountains—Surely the salvation of Israel [is] in our God YHWH.

Sannelig, fåfengt er det at I larmer på haugene; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse!

24 And the shameful thing has devoured The labor of our fathers from our youth, Their flock and their herd, Their sons and their daughters.

Men den skammelige avgudsdyrkelse har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.

25 We have lain down in our shame, and our confusion covers us, For we have sinned against our God YHWH, We, and our fathers, from our youth even to this day, Nor have we listened to the voice of our God YHWH!”

La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom av like til denne dag, og vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst.