James 1
1 James, a servant of God and of the Lord Jesus Christ, to the twelve tribes who are in the dispersion: Greetings!
Jakob, Guds og Herren Jesu Kristi tenar, helsar dei tolv ætterne som er spreidde i framande land.
2 Count [it] all joy, my brothers, when you may fall into manifold temptations,
Haldt det for berre gleda, mine brør, når de kjem ut i ymse freistingar,
3 knowing that the proof of your faith works endurance,
etter di de veit at prøvingi av dykkar tru verkar tolmod!
4 and let the endurance have a perfect work, that you may be perfect and complete, lacking in nothing.
Men tolmodet må føra til fullkome verk, so de kann vera fullkomne og heile og ikkje vanta noko.
5 And if any of you lacks wisdom, let him ask from God, who is giving to all generously, and not reproaching, and it will be given to him;
Men dersom nokon av dykk vantar visdom, so bede han Gud, han som gjev alle viljugt og utan vondord, og han skal få.
6 but let him ask in faith, doubting nothing, for he who is doubting has been like a wave of the sea, driven by wind and tossed;
Men han må beda med tru og ikkje tvilande; for den som tvilar, er liksom havbåra, som vert rørd og rugga av vinden.
7 for do not let that man suppose that he will receive anything from the LORD—
For ikkje må det menneskjet tru at han skal få noko av Herren,
8 a soul-split man [is] unstable in all his ways.
slik ein tvihuga mann, ustød på alle sine vegar.
9 And let the brother who is low rejoice in his exaltation,
Men den låge broren rose seg av sin høgleik,
10 but the rich in his becoming low, because he will pass away as a flower of grass;
og den rike av sin lågleik; for han skal kverva burt som blomen på graset:
11 for the sun rose with the burning heat, and withered the grass, and the flower of it fell, and the beauty of its appearance perished, so also the rich in his way will fade away!
Soli gjekk upp med sin hite og gjorde graset turt, og blomen på det fall av, og hans fagre åsyn vart øydelagd. Soleis skal og den rike visna på sine vegar.
12 Blessed [is] the man who endures temptation, because, becoming approved, he will receive the garland of life, which the LORD promised to those loving Him.
Sæl den mannen som held ut i freisting! for når han er prøvd, skal han få livsens kruna, som Gud hev lova deim som elskar honom.
13 Let no one who is being tempted say, “I am tempted from God,” for God is not tempted by evils, and Himself tempts no one,
Ingen må segja når han vert freista: «Eg vert freista av Gud; » for Gud er ikkje freista av det vonde, og sjølv freistar han ingen.
14 but each one is tempted, being led away and enticed by his own desires;
Men kvar ein vert freista når han vert dregen og lokka av si eigi lyst!
15 afterward the desire having conceived, gives birth to sin, and sin having been perfected, brings forth death.
sidan, når lysti vert med barn, ber ho synd; men når syndi er fullmogna, føder ho daude.
16 Do not be led astray, my beloved brothers.
Far ikkje vilt, mine kjære brør!
17 Every good giving, and every perfect gift, is from above, coming down from the Father of lights, with whom is no variation, or shadow of turning;
All god gåva og all fullkomi gåva kjem ovantil frå faderen til ljosi, han som det ikkje er umbrøyte ved eller skiftande skugge.
18 having willed [it], He begot us with a word of truth, for our being a certain first-fruit of His creatures.
Etter sin vilje hev han født oss ved sannings ord, so me skulde vera ei fyrstegrøde av hans skapningar.
19 So then, my beloved brothers, let every man be swift to hear, slow to speak, slow to anger,
Det veit de, kjære brør! Men kvart menneskje vere snar til å høyra, sein til å tala, sein til vreide,
20 for the wrath of a man does not work the righteousness of God;
for ein manns vreide verkar ikkje det som er rett for Gud.
21 for this reason, having put aside all filthiness and superabundance of evil, receive the implanted word in meekness, that is able to save your souls;
Legg difor av all ureinskap og alt som er att av vondskap, og tak med spaklynde imot ordet som er innplanta i dykk, og som er megtigt til å frelsa sjælerne dykkar!
22 and become doers of the word, and not hearers only, deceiving yourselves,
Men vert slike som gjer etter ordet og ikkje berre høyrer det og dermed dårar dykk sjølve!
23 because, if anyone is a hearer of the word and not a doer, this one has been like to a man viewing his natural face in a mirror,
For dersom nokon høyrer ordet og ikkje gjer etter det, då er han lik ein mann som skodar sitt naturlege andlit i ein spegel;
24 for he viewed himself, and has gone away, and immediately he forgot what kind of [man] he was;
han skoda seg sjølv og gjekk burt og gløymde straks korleis han såg ut.
25 but he who looked into [the] perfect law—that of liberty, and continued there, not becoming a forgetful hearer, but a doer of work—this one will be blessed in his doing.
Men den som ser inn i fridomens fullkomne lov og held ved med det, so han ikkje vert ein gløymsam tilhøyrar, men ein som gjer gjerningi, han skal vera sæl i si gjerning.
26 If anyone thinks to be religious among you, not bridling his tongue, but deceiving his heart, the religion of this one [is] vain;
Dersom nokon meiner at han er ein gudsdyrkar, og ikkje tøymer tunga si, men dårar sitt eige hjarta, hans gudsdyrking er fåfengd.
27 religion pure and undefiled with the God and Father is this: to look after orphans and widows in their tribulation—to keep himself unspotted from the world.
Ei rein og lytelaus gudsdyrking for Gud og Faderen er dette: å sjå til faderlause og enkjor i deira trengsla, å halda seg sjølv uflekka av verdi.
