James 4
1 From where [are] wars and fightings among you? [Is it] not from here, out of your passions warring in your members?
Kva kjem all ufred og strid av millom dykk? Er det ikkje av dykkar lyster, som strider i lemerne dykkar?
2 You desire, and do not have, [so] you murder; and you are zealous, and are not able to attain, [so] you fight and war; and you do not have, because of your not asking;
De lystar og hev ikkje; de slær i hel og ovundast og kann ikkje få; de ligg i strid og ufred. De hev ikkje, av di de ikkje bed;
3 you ask, and you do not receive, because you ask badly, that you may spend [it] in your pleasures.
de bed og fær ikkje, av di de bed ille, um slikt som de kann øyda upp i dykkar lyster.
4 Adulterers and adulteresses! Have you not known that friendship of the world is enmity with God? Whoever, then, may intend to be a friend of the world, he is designated [as] an enemy of God.
De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.
5 Or, do you think that the Writing says emptily, “The Spirit that has dwelt in us yearns with envy,”
Eller trur de at skrifti talar fåfengt? Med brennhug trår han etter Anden som han hev late bu i oss. Men di større er den nåde som han gjev.
6 but [God] gives greater grace, for this reason it says, “God sets Himself up against proud ones, and He gives grace to lowly ones.”
Difor heiter det: «Gud stend dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.»
7 Be subject, then, to God; stand up against the Devil, and he will flee from you;
Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!
8 draw near to God, and He will draw near to you; cleanse hands, you sinners! And purify hearts, you split-souled!
Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!
9 Be exceedingly afflicted, and mourn, and weep, let your laughter be turned to mourning, and the joy to heaviness;
Kjenn dykkar naud og syrg og gråt! Lat låtten dykkar vendast til sorg, og gleda til trege.
10 be made low before the LORD, and He will exalt you.
Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!
11 Do not speak against one another, brothers; he who is speaking against a brother, and is judging his brother, speaks against law, and judges law, and if you judge law, you are not a doer of law but a judge.
Baktala ikkje kvarandre, brør! Den som baktalar ein bror eller dømer bror sin, han baktalar lovi og dømer lovi; men dømer du lovi, so er du ikkje ein som gjer etter lovi, men hennar domar.
12 One is the lawgiver, who is able to save and to destroy; you—who are you that judges the other?
Ein er lovgjevaren og domaren, han som er megtig til å frelsa og til å tyna. Men du, kven er du som dømer din næste?
13 Go, now, you who are saying, “Today and tomorrow we will go on to such a city, and will pass there one year, and traffic, and make gain,”
Og no, de som segjer: «I dag eller i morgon vil me fara til den byen og vera der eit år og handla og hava vinning, »
14 who does not know the thing of tomorrow; for what is your life? For it is a vapor that is appearing for a little [while], and then is vanishing;
de som ikkje veit kva som skal henda i morgon! For kva er livet dykkar? De er ein eim som ei liti stund er synleg og so kverv burt.
15 instead, you [ought] to say, “If the LORD may will, we will live, and do this or that”;
I staden for at de skulde segja: «Um Herren vil, so kjem me til å liva, og so skal me gjera det eller det!»
16 but now you glory in your pride; all such glorying is evil;
Men no rosar de dykk sjølve i dykkar storlæte. All slik ros er vond.
17 to him, then, knowing to do good, and not doing [it], it is sin to him.
Den som då veit å gjera godt, men ikkje gjer det, han hev synd for det.
