James 3
1 Do not let many be teachers, my brothers, having known that we will receive greater judgment,
Mine brør, ikkje mange av dykk verte lærarar! etter di de veit at me skal få dess tyngre dom.
2 for we all make many stumbles; if anyone does not stumble in word, this one [is] a perfect man, able to also bridle the whole body;
For alle snåvar me i mangt. Den som ikkje snåvar i tale, han er ein fullkomen mann, som er før til å tøyma heile likamen.
3 behold, the bits we put into the mouths of the horses for their obeying us, and we direct their whole body;
Når me legg beisl i munnen på hestarne, so dei skal lystra oss, so styrer me og heile likamen deira.
4 behold, also the ships, being so great, and being driven by fierce winds, are directed by a very small rudder, wherever the impulse of the [one] steering wills,
Sjå og skipi: endå dei er so store og vert drivne av sterk vind, so vert dei då med ein liten ror styrde dit som styremannen vil hava deim.
5 so also the tongue is a little member, and boasts greatly; behold, how much forest a little fire kindles!
So er og tunga ein liten lem, og talar då store ord. Sjå ein liten eld: kor stor ein skog han set i brand!
6 And the tongue [is] a fire, the world of the unrighteousness, so the tongue is set in our members, which is spotting our whole body, and is setting on fire the course of nature, and is set on fire by Gehenna. (Geenna g1067)
Tunga er og ein eld; ei verd full av urettferd, soleis stend tunga millom lemerne våre; ho smittar heile likamen og set livsens hjul i loge, og vert sjølv sett i loge frå helvite. (Geenna g1067)
7 For every nature, both of beasts and of birds, both of creeping things and things of the sea, is subdued, and has been subdued, by the human nature,
For all natur, både i dyr og fuglar, både i ormar og sjødyr, vert tamd og hev vorte tamd av den menneskjelege natur;
8 but no one of men is able to subdue the tongue—[it is] an unruly evil, full of deadly poison;
men tunga kann inkje menneskje temja; ho er ein ustyrleg vond ting, full av døyande eiter.
9 with it we bless the God and Father, and with it we curse the men made according to [the] likeness of God;
Med henne velsignar me Herren og Faderen, og med henne bannar me menneski som er skapte etter Guds bilæte.
10 out of the same mouth comes forth blessing and cursing; it does not need, my brothers, these things to so happen;
Or same munnen kjem det velsigning og banning. Dette må ikkje vera so, mine brør!
11 does the fountain out of the same opening pour forth the sweet and the bitter?
Kann då kjelda gjeva søtt og beiskt vatn ut or same uppkoma?
12 Is a fig tree able, my brothers, to make olives? Or a vine figs? Neither is salty [water able] to have made sweet water.
Mine brør, kann då eit fiketre bera oljebær, eller eit vintre fikor? So kann ikkje heller ei salt kjelde gjeva søtt vatn.
13 Who [is] wise and intelligent among you? Let him show his works out of good behavior in meekness of wisdom,
Kven er vis og vitug imillom dykk? Han må ved god ferd syna sine gjerningar i visdoms spaklynde.
14 yet, if you have bitter zeal, and rivalry in your heart, do not glory, nor lie against the truth;
Men hev de beisk ovund og stridssykja i hjarto dykkar, so rosa dykk ikkje og ljug ikkje imot sanningi!
15 this wisdom is not descending from above, but earthly, physical, demon-like,
Den visdomen kjem ikkje ovantil, men er jordisk, sanseleg, djevelsk.
16 for where zeal and rivalry [are], there is insurrection and every evil matter;
For der det er ovund og stridssykja, der er ugreida og alt det som vondt er.
17 but the wisdom from above, first, indeed, is pure, then peaceable, gentle, well-convinced, full of kindness and good fruits, uncontentious, and unhypocritical—
Men visdomen ovantil, han er fyrst og fremst rein, og dinæst fredsam, rimeleg, ettergjevande, full av miskunn og gode frukter, fri for tvil og fri for skrymt.
18 and the fruit of righteousness in peace is sown to those making peace.
Men rettferds frukt vert sådd i fred for deim som held fred.
