Isaiah 32
1 Behold, a king reigns for righteousness, As for princes, they rule for judgment.
Sjå, med rettferd skal kongen råda, og hovdingarne skal styra etter rett,
2 And each has been as a hiding place [from] wind, And as a secret hiding place [from] inundation, As streams of waters in a dry place, As a shadow of a heavy rock in a weary land.
og kvar ein av deim skal vera som eit skyle for veret og ei livd mot sturtregn, som vatsbekkjer på ein turr stad, som skuggen av eit veldugt berg i eit uppturka land.
3 And the eyes of beholders are not dazzled, And the ears of hearers attend.
Då skal augo åt deim som ser ikkje vera blinde, og øyro åt deim som høyrer, skal vera grannhøyrde,
4 And the heart of those hurried understands to know, And the tongue of stammerers hurries to speak clearly.
hjarto åt dei tankelause skal evla skyna, og tunga åt dei stame skal hava lett for å tala klårt.
5 A fool is no more called “noble,” And to a miser it is not said, “rich”;
Dåren skal ein ikkje meir kalla gjæv, og den innfule skal ein ikkje kalla hugstor.
6 For a fool speaks folly, And his heart does iniquity, to do profanity, And to speak error concerning YHWH, To empty the soul of the hungry, Indeed, he causes the thirsty to lack [their] drink.
For dåren talar dårskap, og hjarta hans finn på vondt; han gjer vanheilag gjerd, og talar forvende ting um Herren, han let den hungrige svelta og let den tyrste vanta drikka.
7 And the miser—his instruments [are] evil, He has counseled wicked schemes, To corrupt the poor with lying sayings, Even when the needy speaks justly.
Og våpni åt den innfule er vonde; han tenkjer ut meinråder, til å føra dei spaklyndte i ulukka med falske ord, og det når den fatige talar det som rett er.
8 And the noble counseled noble things, And he rises up for noble things.
Men gjævingen hev gjæve tankar, og han stend fast ved det som gjævt er.
9 Women, easy ones, rise, hear my voice, Daughters, confident ones, give ear [to] my saying,
De sorglause kvinnor, statt upp og høyr det eg segjer! De trygge døtter, vend øyra dykkar til min tale!
10 In days and a year You are troubled, O confident ones, For harvest has been consumed, The gathering does not come.
Um år og dag skal de skjelva, de trygge! For det er ute med vinhausten, frukhausten kjem ikkje.
11 Tremble, you women, you easy ones, Be troubled, you confident ones, Strip and make bare, with a girdle on the loins,
Vert forfærde, de sorglause; skjelv, de trygge! Klæd dykk og næk dykk, og umgyrd dykkar lender!
12 They are lamenting for breasts, For fields of desire, for the fruitful vine.
Dei slær seg for bringa yver dei fagre marker, yver det fruktrike vintreet,
13 Over the ground of my people thorn [and] brier go up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
yver jordi åt mitt folk, der tornar og tistlar skyt upp, ja, yver alle gledehus, den morogalne byen.
14 The palace has been left, The multitude of the city forsaken, Fort and watchtower have been for dens for all time, A joy of wild donkeys—a pasture of herds;
For borgi er tom, mugen i byen er burte. Haug og vakttårn hev vorte til holor for ævelege tider, til frygd for villasen, til beite for bølingar -
15 Until the Spirit is emptied out on us from on high, And a wilderness has become a fruitful field, And the fruitful field is reckoned for a forest.
til dess åndi vert utrend yver oss frå det høge, og øydemarki vert til ein frukthage, og frukthagen vert rekna som skog.
16 And judgment has dwelt in the wilderness, And righteousness remains in the fruitful field.
Og rett skal bu i øydemarki, og rettferd skal hava sin heim i frukthagen.
17 And a work of the righteousness has been peace, And a service of the righteousness—Keeping quiet and confidence for all time.
Og rettferds verk skal vera fred, og rettferds frukt ro og tryggleik til æveleg tid.
18 And My people have dwelt in a peaceful habitation, And in steadfast dwelling places, And in quiet resting places.
Og folket mitt skal bu i freds bustad og i tryggleiks tjeld og på sorgfrie kvilestader.
19 And it has hailed in the going down of the forest, And the city is low in the valley.
Men det skal hagla når skogen fell, og djupt skal byen søkka ned.
20 Blessed [are] you sowing by all waters, Sending forth the foot of the ox and the donkey!
Sæle er de som sår attved alle vatn, som let uksen og asnet vera på frifot!
