Isaiah 32
1 Behold, a king reigns for righteousness, As for princes, they rule for judgment.
Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,
2 And each has been as a hiding place [from] wind, And as a secret hiding place [from] inundation, As streams of waters in a dry place, As a shadow of a heavy rock in a weary land.
og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.
3 And the eyes of beholders are not dazzled, And the ears of hearers attend.
Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,
4 And the heart of those hurried understands to know, And the tongue of stammerers hurries to speak clearly.
de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.
5 A fool is no more called “noble,” And to a miser it is not said, “rich”;
Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.
6 For a fool speaks folly, And his heart does iniquity, to do profanity, And to speak error concerning YHWH, To empty the soul of the hungry, Indeed, he causes the thirsty to lack [their] drink.
For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.
7 And the miser—his instruments [are] evil, He has counseled wicked schemes, To corrupt the poor with lying sayings, Even when the needy speaks justly.
Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.
8 And the noble counseled noble things, And he rises up for noble things.
Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.
9 Women, easy ones, rise, hear my voice, Daughters, confident ones, give ear [to] my saying,
I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!
10 In days and a year You are troubled, O confident ones, For harvest has been consumed, The gathering does not come.
Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.
11 Tremble, you women, you easy ones, Be troubled, you confident ones, Strip and make bare, with a girdle on the loins,
Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!
12 They are lamenting for breasts, For fields of desire, for the fruitful vine.
De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.
13 Over the ground of my people thorn [and] brier go up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.
14 The palace has been left, The multitude of the city forsaken, Fort and watchtower have been for dens for all time, A joy of wild donkeys—a pasture of herds;
For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap -
15 Until the Spirit is emptied out on us from on high, And a wilderness has become a fruitful field, And the fruitful field is reckoned for a forest.
inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.
16 And judgment has dwelt in the wilderness, And righteousness remains in the fruitful field.
Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.
17 And a work of the righteousness has been peace, And a service of the righteousness—Keeping quiet and confidence for all time.
Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.
18 And My people have dwelt in a peaceful habitation, And in steadfast dwelling places, And in quiet resting places.
Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.
19 And it has hailed in the going down of the forest, And the city is low in the valley.
Men det skal hagle når skogen styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned.
20 Blessed [are] you sowing by all waters, Sending forth the foot of the ox and the donkey!
Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!
