Isaiah 15
1 The burden of Moab. Because in a night Ar of Moab was destroyed—It has been cut off, Because in a night Kir of Moab was destroyed—It has been cut off.
Framsegn um Moab. Ja, på ei natt vert Ar-Moab øydelagt og gjort ende på! ja, på ei natt vert Kir-Moab øydelagt og gjort ende på.
2 He has gone up to Bajith and Dibon, The high places—to weep, Moab howls on Nebo and on Medeba, Baldness [is] on all its heads, every beard cut off.
Dei stig upp til huset og til Dibon på haugarne og vil gråta; Moab jamrar seg på Nebo og Medeba. Kvart hovud er snaudt, kvart skjegg avraka.
3 In its out-places they girded on sackcloth, On its pinnacles, and in its broad places, Everyone howls—going down with weeping.
På gatorne sveiper dei sekk um seg, på tak og på torg jamrar deim alle, tårorne fløymer.
4 And Heshbon and Elealeh cry, Their voice has been heard to Jahaz, Therefore the armed ones of Moab shout, His life has been grievous to him.
Hesbon og El’ale klagar høgmælt, so det høyrest radt til Jahas. Difor jamrar og hermennerne åt Moab seg! hans sjæl skjelv i honom.
5 My heart [is] toward Moab, Her fugitives cry to Zoar, a heifer of the third [year], For—the ascent of Luhith—He goes up in it with weeping, For in the way of Horonaim, They wake up a cry of destruction.
Hjarta mitt klagar yver Moab, for rømingarne hans flyr radt til Soar, til Triårs-kviga; gråtande gjeng dei upp stigen til Luhit, og på vegen til Horonajim jamrar dei høgt yver øydeleggjingi.
6 For the waters of Nimrim are desolations, For the hay has been withered, The tender grass has been finished, There has not been a green thing.
Ja, Nimrimsvatni vert øydemarker, graset turkast upp, brodden visnar, eit grønt strå er ikkje meir å sjå.
7 Therefore the abundance he made, and their store, They carry to the Brook of the Willows.
Difor ber dei det som dei hev drege saman, sitt uppsparde gods, yver Vierbekken.
8 For the cry has gone around the border of Moab, Its howling [is] to Eglaim, And its howling [is] to Beer-Elim.
Ja, klageropi gjeng yver alt Moabs land; til Eglajim når deira våling, og til Be’er-Elim når deira våling.
9 For the waters of Dimon have been full of blood, For I set additions on Dimon, A lion for the escaped of Moab, And for the remnant of Adamah!
For Dimonsvatnet er fullt av blod. Og endå meir let eg koma yver Dimon: ei løva yver deim som er berga av Moab, yver leivningen i landet.
