Hosea 8

1 “To your mouth—a horn, As an eagle against the house of YHWH, Because they transgressed My covenant, And against My law they have rebelled.

Til munnen din med luren! Som ein ørn yver Herrens hus! av di dei hev brote mi pakt og falle frå mi lov.

2 To Me they cry, My God, we—Israel—have known You.

Dei ropar til meg: «Min Gud! Me, Israel, kjenner deg!»

3 Israel has cast off good, an enemy pursues him.

Men av di Israel hev støytt frå seg det som godt er, skal fienden elta honom.

4 They have made kings, and not by Me, They have made princes, and I have not known, Their silver and their gold they have made to them idols, So that they are cut off.

Dei, kongar valde seg som ikkje var ifrå meg. Hovdingar tok dei seg, og eg fekk ikkje vita um det. Av sylvet sitt og gullet sitt gjorde dei seg gudebilæte, so dei skulde verta utrudde.

5 Your calf has cast off, O Samaria, My anger has burned against them; Until when are they not capable of purity?

Ufyseleg er kalven din, Samaria! Harmen min logar imot deim. Kor lenge skal det vara at dei ikkje kann tola reinleik?

6 For even it [is] of Israel; a craftsman made it, And it [is] not God, For the calf of Samaria is fragments!

For frå Israel er kalven komen. Ein meister hev laga honom, og nokon gud er han ikkje. Difor skal Samariakalven smuldrast i smått.

7 For wind they sow, and a windstorm they reap, Stalk it has none—a shoot not yielding grain, If so be it yield—strangers swallow it up.

For vind sår dei, og storm skal dei hausta. Avling skal dei ikkje få, grøda skal ikkje gjeva føda, og um ho det gjer, skal framande eta det upp.

8 Israel has been swallowed up, Now they have been among nations, As a vessel in which is no delight.

Gløypt vert Israel. Millom folki er dei alt som ein verdlaus ting.

9 For they have gone up [to] Asshur, A wild donkey alone by himself [is] Ephraim, They have hired lovers!

For dei hev fare upp til Assur liksom eit villasen som gjeng sin eigen veg. Efraim tingar um elsk.

10 Also though they hire among nations, Now I gather them, and they are pained a little, From the burden of a king of princes.

Men kor so dei tingar millom folki, so skal no eg like vel klemba deim i hop og lata deim få ei låk tid under storkongens trælking.

11 Because Ephraim multiplied altars to sin, They have been to him altars to sin.

Av di Efraim hev gjort seg so mange altar til synd, so skal og altari hans verta honom til synd.

12 I write for him numerous things of My law, As a strange thing they have been reckoned.

Um eg skriv lover åt han i titusundtal, so reknar han deim berre som framande lover.

13 The sacrifices of My offerings! They sacrifice flesh, and they eat, YHWH has not accepted them, Now He remembers their iniquity, And inspects their sin, They return [to] Egypt.

Til slagtoffergåvor åt meg ofrar dei kjøt som dei et - Herren hev ikkje hugnad i deim. No kjem han i hug misgjerningarne deira og heimsøkjer deira synder. Dei skal fara attende til Egyptarland.

14 And Israel forgets his Maker, and builds temples, And Judah has multiplied cities of defense, And I have sent a fire into his cities, And it has consumed their palaces!”

Og etter di Israel hev gløymt skaparen sin og bygt seg borgar, og Juda hev sett seg upp mange borgfaste byar, so skal eg senda eld mot byarne hans, og han skal øyda borgerne hans.