Hebrews 9
1 It had, indeed, then (even the first dwelling place) ordinances of service, also a worldly sanctuary,
No hadde vel og den fyrste pakti sine fyreskrifter um gudstenesta og den jordiske heilagdomen.
2 for a dwelling place was prepared, the first, in which was both the lampstand, and the table, and the Bread of the Presentation—which is called “Holy”;
For det vart laga eit tjeld, det fremste, og i det var både ljosestaken og bordet og skodebrødi; dette er kalla det heilage.
3 and after the second veil a dwelling place that is called “Holy of Holies,”
Og attanfor det andre forhenget var det tjeldet som er kalla det høgheilage,
4 having a golden censer, and the Ark of the Covenant overlaid all over with gold, in which [is] the golden pot having the manna, and the rod of Aaron that budded, and the tablets of the covenant,
det som hadde eit røykjelse-altar av gull og sambandskista, som var klædd heilt kringum med gull; og i henne var ei gullkrukka med manna og Arons stav, som hadde blømt, og sambandstavlorne,
5 and over it cherubim of the glory, overshadowing the propitiatory covering, concerning which we are not to particularly speak now.
og ovan yver henne herlegdoms kerubar, som skygde yver nådestolen; men um desse ting skal me ikkje no tala stykke for stykke.
6 And these things having been thus prepared, into the first dwelling place, indeed, the priests go in at all times, performing the services,
Men då no dette er laga soleis, so gjeng prestarne alltid inn i det fremste tjeldet når dei gjer si tenesta.
7 and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he offers for himself and the errors of the people.
Men i det andre gjeng berre øvstepresten inn ein gong um året, ikkje utan blod, som han ber fram for seg sjølv og for misferderne åt folket.
8 By this the Holy Spirit was making evident that the way of the holy [places] has not yet been revealed, the first dwelling place yet having a standing,
Dermed syner den Heilage Ande dette, at vegen til heilagdomen endå ikkje er openberra, so lenge det fremste tjeldet stend.
9 which [is] an allegory in regard to the present time, in which both gifts and sacrifices are offered, which are not able, in regard to conscience, to make perfect him who is serving,
For dette er eit bilæte på den noverande tid, og i samhøve dermed vert både gåvor og slagtoffer framborne, som ikkje kann gjera den fullkomen etter samvitet, som tenar Gud,
10 only on the basis of food, and drinks, and different immersions, and fleshly ordinances—until the time of reformation imposed on [them].
men som berre er kjøtlege fyreskrifter, saman med mat og drykk og alle slag tvættingar, pålagde til dess tidi til rettarboti kom.
11 But Christ having come, Chief Priest of the coming good things, through the greater and more perfect dwelling place not made with hands—that is, not of this creation—
Men då Kristus kom som øvsteprest for det tilkomande gode, gjekk han gjenom det større og fullkomnare tjeldet, som ikkje er gjort med hender, det er: som ikkje er av denne skapning,
12 neither through blood of goats and calves, but through His own blood, entered in once into the holy places, having obtained continuous redemption; (aiōnios g166)
og ikkje med blod av bukkar eller kalvar, men med sitt eige blod, ein gong inn i heilagdomen og fann ei æveleg utløysing. (aiōnios g166)
13 for if the blood of bulls, and goats, and ashes of a heifer, sprinkling those defiled, sanctifies to the purifying of the flesh,
For dersom blodet av bukkar og uksar og oska av ei kviga, når det vert skvett ut yver dei ureine, helgar til reinleik på kjøtet,
14 how much more will the blood of the Christ (who through the perpetual Spirit offered Himself unblemished to God) purify your conscience from dead works to serve the living God? (aiōnios g166)
kor mykje meir skal då blodet av Kristus, som ved ei æveleg ånd bar seg sjølv fram som eit ulastelegt offer for Gud, reinsa dykkar samvit frå daude gjerningar til å tena den livande Gud! (aiōnios g166)
15 And because of this, He is mediator of a new covenant, that [His] death having come for redemption of the transgressions under the first covenant, those called may receive the promise of the continuous inheritance, (aiōnios g166)
Og difor er han millommann for ei ny pakt, for at dei som er kalla, skal få den ævelege arven som var lova, dermed at ein døydde til utløysing frå misgjerningarne i den fyrste pakt. (aiōnios g166)
16 for where a covenant [is], [it is] necessary to establish the death of the [one] having made [it],
For der det finst eit testament, der er det naudsynlegt, at dauden hans som hev gjort testamentet, vert stadfest.
17 for a covenant is affirmed at death, since it is not in force at all when the [one] having made [it] lives,
For eit testament vert fyrst gjeldande etter dauden, og det hev aldri kraft so lenge han liver som gjorde testamentet.
18 for which reason, not even the first has been initiated apart from blood,
Difor vart heller ikkje den fyrste pakt innvigd utan blod.
19 for every command having been spoken, according to law, by Moses, to all the people, having taken the blood of the calves and goats, with water, and scarlet wool, and hyssop, he sprinkled both the scroll itself and all the people,
For då kvart bod etter lovi var forkynt av Moses for alt folket, so tok han blod av kalvar og bukkar, saman med vatn, og skarlakraud ull og isop, og skvette både på boki sjølv og på alt folket
20 saying, “This [is] the blood of the covenant that God enjoined to you,”
og sagde: «Dette er blodet til den pakt som Gud hev gjeve bod um til dykk.»
21 and he sprinkled both the Dwelling Place and all the vessels of the service with blood in like manner,
Men ogso tjeldet og all reidskapen som høyrde til gudstenesta, skvette han like eins blodet på.
22 and with blood almost all things are purified according to the Law, and forgiveness does not come apart from blood-shedding.
Og næstan alt vert etter lovi reinsa med blod, og utan at blods utrenning vert det ingi forlating.
23 [It is] necessary, therefore, the pattern indeed of the things in the heavens to be purified with these, and the heavenly things themselves with better sacrifices than these;
So er det då naudsynlegt at avbilæti av dei himmelske ting vert reinsa med slikt, men dei himmelske ting sjølve med betre offer enn desse.
24 for the Christ did not enter into holy places made with hands—figures of the true—but into Heaven itself, now to be manifested in the presence of God for us;
For Kristus gjekk ikkje inn i ein heilagdom som var gjord med hender, eit avbilæte av den sanne, men inn i sjølve himmelen til å syna seg no for Guds åsyn for vår skuld,
25 nor that He may offer Himself many times, even as the chief priest enters into the holy places every year with blood of others,
og ikkje heller so, at han fleire gonger skulde ofra seg sjølv, liksom øvstepresten kvart år gjeng inn i heilagdomen med framandt blod,
26 otherwise it was necessary for Him to suffer many times from the foundation of the world, but now He has been revealed once, at the full end of the ages, for [the] annulling of sin through His sacrifice; (aiōn g165)
for då hadde han ofte lote lida frå verdi vart grunnlagd; men no er han ein gong ved enden av tiderne openberra til å taka burt syndi ved sitt offer. (aiōn g165)
27 and as it is reserved for men to die once, and after this—judgment,
Og liksom det er so laga at menneski lyt døy EIN gong, og sidan kjem dom,
28 so also the Christ, having been offered once to bear the sins of many, will appear a second time, apart from a sin-offering, for salvation to those waiting for Him!
soleis er og Kristus ofra EIN gong for å taka burt synderne frå dei mange; og andre gongen skal han, utan synd, syna seg til frelsa for deim som ventar på honom.
