Hebrews 5

1 For every chief priest taken out of men is set in things [pertaining] to God in behalf of men, that he may offer both gifts and sacrifices for sins,

For kvar øvsteprest vert teken bland menneskje og vert innsett for menneskje til tenesta for Gud, til å bera fram gåvor og slagtoffer for synder,

2 being able to be gentle to those being ignorant and going astray, since he is also surrounded with weakness;

som ein sovoren som kann vera linnhjarta mot dei vankunnige og villfarande, av di han og sjølv ligg under vesaldom,

3 and because of this [weakness] he ought, just as for the people, so also for himself, to bring forward [sacrifices] for sins;

og for den skuld lyt han bera fram syndoffer, liksom for folket, so og for seg sjølv.

4 and no one takes the honor to himself, but he who is called by God, as also Aaron.

Og ingen tek seg sjølv den æra til, men den som vert kalla av Gud liksom Aron.

5 So also the Christ did not glorify Himself to become Chief Priest, but He who spoke to Him: “You are My Son, today I have begotten You”;

So hev ikkje Kristus heller tillagt seg den æra å verta øvsteprest, men han som sagde til honom: «Du er min son, eg hev født deg i dag.»

6 just as He also says in another [place], “You [are] a priest throughout the age, according to the order of Melchizedek”; (aiōn g165)

Liksom han og segjer ein annan stad: «Du er prest til æveleg tid etter Melkisedeks vis.» (aiōn g165)

7 who in the days of His flesh having offered up both prayers and supplications with strong crying and tears to Him who was able to save Him from death, and having been heard in respect to that which He feared,

Og han hev i sitt kjøts dagar med sterkt rop og tåror bore fram bøner og naudbeding til honom som kunde frelsa honom frå dauden, og vart bønhøyrd for sin gudlegdom,

8 though being a Son, [He] learned obedience by the things which He suffered,

og soleis lærde han, endå han var son, lydnad av det han leid;

9 and having been made perfect, He became the cause of continuous salvation to all those obeying Him, (aiōnios g166)

og då han var fullenda, vart han upphav til æveleg frelsa for alle deim som lyder honom, (aiōnios g166)

10 having been called by God a Chief Priest according to the order of Melchizedek,

med di Gud kalla honom øvsteprest etter Melkisedeks vis.

11 concerning the Word, of whom we have much [to speak], and of hard explanation to say, since you have become dull of hearing,

Um dette hev me mykje å segja, som og er vandt å leggja ut, då de hev vorte seinføre til å høyra.

12 for even owing to be teachers, because of the time, again you have need that one teach you what [are] the elements of the beginning of the oracles of God, and you have become having need of milk, and not of strong food,

For de som etter tidi skulde vore lærarar, de treng atter til at ein lærer dykk dei fyrste grunnar i Guds ord; og de hev vorte slike som treng til mjølk og ikkje fast føda.

13 for everyone who is partaking of milk [is] unskilled in the word of righteousness—for he is an infant,

For kvar den som fær mjølk, er urøynd i rettferds ord; for han er eit barn.

14 and the strong food is of perfect men, who because of the use are having the senses exercised, to both the discernment of good and of evil.

Men fast føda er for vaksne, for deim som ved tame hev tilvande sansar til å skilja millom godt og vondt.