< Hebrews 10 >

1 For the Law having a shadow of the good things coming—not the very image of the matters, every year, by the same sacrifices that they offer continually, is never able to make perfect those coming near,
For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem.
2 since, would they not have ceased to be offered, because of those serving having no more conscience of sins, having been purified once?
Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset.
3 But in those [sacrifices] is a remembrance of sins every year,
Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder;
4 for it is impossible for blood of bulls and goats to take away sins.
for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.
5 For this reason, coming into the world, He says, “Sacrifice and offering You did not will, and a body You prepared for Me;
Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig;
6 in burnt-offerings, and concerning sin-offerings, You did not delight.
brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.
7 Then I said, Behold, I come (in a volume of the scroll it has been written concerning Me), to do, O God, Your will”;
Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.
8 saying above, “Sacrifice, and offering, and burnt-offerings, and concerning sin-offering You did not will, nor delight in” (which are offered according to the Law),
Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven -
9 then He said, “Behold, I come to do, O God, Your will”; He takes away the first that He may establish the second;
så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet,
10 in which will, we have been sanctified through the offering of the body of Jesus Christ once for all,
og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.
11 and every priest, indeed, has daily stood serving, and offering the same sacrifices many times, that are never able to take away sins.
Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder;
12 But He, having offered one sacrifice for sin—to the end, sat down at the right hand of God—
men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd,
13 as to the rest, expecting until He may place His enemies [as] His footstool,
og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter;
14 for by one offering He has perfected to the end those being sanctified;
for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
15 and the Holy Spirit also testifies to us, for after that He has said before,
Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt:
16 “This [is] the covenant that I will make with them after those days, says the LORD, giving My laws on their hearts, and I will write them on their minds,”
Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn,
17 and, “I will remember their sins and their lawlessness no more”;
og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu.
18 and where [there is] forgiveness of these, there is no longer offering for sin.
Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.
19 Having, therefore, brothers, boldness for the entrance into the holy places, by the blood of Jesus,
Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
20 which [is] the way He initiated for us—new and living, through the veil, that is, His flesh—
som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød,
21 and a Great Priest over the house of God,
og da vi har en stor prest over Guds hus,
22 may we draw near with a true heart, in full assurance of faith, having the hearts sprinkled from an evil conscience, and having the body bathed with pure water;
så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann;
23 may we hold fast the unwavering profession of the hope (for He who promised [is] faithful),
la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet -
24 and may we consider to provoke one another to love and to good works,
og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25 not forsaking the assembling of ourselves together, as [is] a custom of some, but exhorting, and so much the more as you see the Day coming near.
og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig.
26 For [if] we are sinning willingly after receiving the full knowledge of the truth—there remains no more sacrifice for sins,
For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder,
27 but a certain fearful looking for of judgment, and fiery zeal, about to devour the opposers;
men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige.
28 anyone having set aside a law of Moses dies without mercies on the basis of two or three witnesses.
Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord;
29 Of how much worse punishment will he be counted worthy who trampled on the Son of God, and counted the blood of the covenant a common thing, by which he was sanctified, and having insulted the Spirit of grace?
hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd?
30 For we have known Him who is saying, “Vengeance [is] Mine, I will repay, says the LORD”; and again, “The LORD will judge His people.”
Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk.
31 [It is] fearful to fall into [the] hands of [the] living God.
Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender.
32 But call to your remembrance the former days, in which, having been enlightened, you endured much conflict of sufferings;
Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser,
33 this indeed, being made spectacles with both insults and afflictions, now this, having become partners of those so living,
idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således.
34 for you also sympathized with my bonds, and the robbery of your goods you received with joy, knowing that you have in yourselves a better substance in the heavens, and an enduring one.
For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom.
35 You may not cast away, then, your boldness, which has great repayment of reward,
Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
36 for you have need of patience, that having done the will of God, you may receive the promise.
For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt.
37 “For yet [in] a very, very little [while], He who is coming will come, and will not linger,”
For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge;
38 but, “The righteous will live by faith; and if he may draw back, My soul has no pleasure in him.”
men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham.
39 But we are not of those drawing back to destruction, but of those believing to a preserving of soul.
Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse.

< Hebrews 10 >