Genesis 8

1 And God remembers Noah, and every living thing, and all the livestock which [are] with him in the Ark, and God causes a wind to pass over the earth, and the waters subside,

Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.

2 and the fountains of the deep and the network of the heavens are closed, and the shower is restrained from the heavens.

Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.

3 And the waters return from off the earth, going on and returning; and the waters are lacking at the end of one hundred and fifty days.

Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.

4 And the Ark rests, in the seventh month, on the seventeenth day of the month, on mountains of Ararat;

Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.

5 and the waters have been going and decreasing until the tenth month; in the tenth [month], on the first of the month, the heads of the mountains appeared.

Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.

6 And it comes to pass, at the end of forty days, that Noah opens the window of the Ark which he made,

Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,

7 and he sends forth the raven, and it goes out, going out and turning back until the drying of the waters from off the earth.

og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.

8 And he sends forth the dove from him to see whether the waters have been lightened from off the face of the ground,

So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.

9 and the dove has not found rest for the sole of her foot, and she turns back to him, to the Ark, for waters [are] on the face of all the earth, and he puts out his hand, and takes her, and brings her in to him, into the Ark.

Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.

10 And he stays yet seven more days, and adds to send forth the dove from the Ark;

So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.

11 and the dove comes to him at evening, and behold, an olive leaf [is] torn off in her mouth; and Noah knows that the waters have been lightened from off the earth.

Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.

12 And he stays yet seven more days, and sends forth the dove, and it did not add to return to him anymore.

Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.

13 And it comes to pass in the six hundredth and first year, in the first [month], on the first of the month, the waters have been dried from off the earth; and Noah turns aside the covering of the Ark, and looks, and behold, the face of the ground has been dried.

Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.

14 And in the second month, on the twenty-seventh day of the month, the earth has become dry.

Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.

15 And God speaks to Noah, saying, “Go out from the Ark, you, and your wife, and your sons, and your sons’ wives with you;

Då tala Gud til Noah og sagde:

16 every living thing that [is] with you, of all flesh, among bird, and among livestock, and among every creeping thing which is creeping on the earth, bring out with you;

«Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!

17 and they have teemed in the earth, and been fruitful, and have multiplied on the earth.”

Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»

18 And Noah goes out, and his sons, and his wife, and his sons’ wives with him;

So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.

19 every beast, every creeping thing, and every bird; every creeping thing on the earth, after their families, have gone out from the Ark.

Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.

20 And Noah builds an altar to YHWH, and takes from every clean beast and from every clean bird, and causes burnt-offerings to ascend on the altar;

Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.

21 and YHWH smells the refreshing fragrance, and YHWH says to His heart, “I do not continue to disfavor the ground because of man anymore, though the imagination of the heart of man [is] evil from his youth; and I do not continue to strike all living anymore, as I have done;

Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.

22 during all [the] days of the earth, seed-time and harvest, and cold and heat, and summer and winter, and day and night never cease.”

Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»

A Dove is Sent Forth from the Ark