Galatians 1
1 Paul, an apostle—not from men, nor through man, but through Jesus Christ, and God the Father, who raised Him out of the dead—
Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,
2 and all the brothers with me, to the assemblies of Galatia:
og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:
3 Grace to you and peace from God the Father and our Lord Jesus Christ,
Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4 who gave Himself for our sins, that He might deliver us out of the present evil age, according to the will of our God and Father, (aiōn g165)
han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; (aiōn g165)
ham være æren i all evighet! Amen. (aiōn g165)
6 I wonder that you are so quickly removed from Him who called you in the grace of Christ to another good news—
Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
7 not that there is another, except there are certain who are troubling you, and wishing to pervert the good news of the Christ;
skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.
8 but even if we or a messenger out of Heaven may proclaim good news to you different from what we proclaimed to you—let him be accursed!
Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!
9 As we have said before, and now say again: if anyone may proclaim to you good news different from what you received—let him be accursed!
Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!
10 For do I now persuade men, or God? Or do I seek to please men? For if I yet pleased men—I should not be Christ’s servant.
Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.
11 And I make known to you, brothers, the good news that was proclaimed by me, that it is not according to man,
Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;
12 for neither did I receive it from man, nor was I taught [it], but through a revelation of Jesus Christ,
for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
13 for you heard of my behavior once in Judaism, that I was exceedingly persecuting the Assembly of God, and destroying it,
I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,
14 and I was advancing in Judaism above many equals in age in my own race, being more abundantly zealous of my fathers’ deliverances,
og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.
15 and when God was well pleased—having separated me from the womb of my mother, and having called [me] through His grace—
Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,
16 to reveal His Son in me, that I might proclaim Him as good news among the nations, I did not immediately confer with flesh and blood,
efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,
17 nor did I go up to Jerusalem to those who were apostles before me, but I went away to Arabia, and again returned to Damascus;
heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.
18 then, after three years I went up to Jerusalem to inquire about Peter, and remained with him fifteen days,
Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;
19 and I did not see [any] other of the apostles, except James, the brother of the LORD.
men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.
20 And the things that I write to you, behold, before God—I do not lie;
Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!
21 then I came into the regions of Syria and of Cilicia,
Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.
22 and was unknown by face to the assemblies of Judea, that [are] in Christ,
Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;
23 and they were only hearing that “he who is persecuting us then, now proclaims good news—the faith that he was then destroying”;
de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;
24 and they were glorifying God in me.
og de priste Gud for mig.
