Exodus 1
1 And these [are] the names of the sons of Israel who are coming into Egypt; each man and his household have come with Jacob:
No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
2 Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
Ruben og Simeon og Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin,
Issakar og Sebulon og Benjamin,
4 Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
Dan, Naftali, Gad og Asser.
5 And all the persons coming out of the thigh of Jacob are seventy persons; as for Joseph, he was in Egypt.
Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
6 And Joseph dies, and all his brothers, and all that generation;
Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
7 and the sons of Israel have been fruitful, and they teem, and multiply, and are very, very mighty, and the land is filled with them.
Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
8 And there rises a new king over Egypt, who has not known Joseph,
Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
9 and he says to his people, “Behold, the people of the sons of Israel [are] more numerous and mighty than we.
Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
10 Give help! Let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it has come to pass, when war happens, that it has been joined, even it, to those hating us, and has fought against us, and has gone up out of the land.”
Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
11 And they set princes of tribute over it, so as to afflict it with their burdens, and it builds the store-cities of Pithom and Rameses for Pharaoh;
So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
12 and as they afflict it, so it multiplies, and so it breaks forth, and they are distressed because of the sons of Israel;
Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
13 and the Egyptians cause the sons of Israel to serve with rigor,
Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
14 and make their lives bitter in hard service, in clay, and in brick, and in every [kind] of service in the field; all their service in which they have served [is] with rigor.
og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
15 And the king of Egypt speaks to the midwives, the Hebrewesses (of whom the name of the first [is] Shiphrah, and the name of the second Puah),
Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
16 and says, “When you cause the Hebrew women to bear, and have looked on the children, if it [is] a son, then you have put him to death; and if it [is] a daughter, then she has lived.”
«Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
17 And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt has spoken to them, and they keep the boys alive;
Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
18 and the king of Egypt calls for the midwives and says to them, “Why have you done this thing, and keep the boys alive?”
Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
19 And the midwives say to Pharaoh, “Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women, for they [are] lively; before the midwife comes to them—they have borne!”
«Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
20 And God does good to the midwives, and the people multiply, and are very mighty;
Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
21 and it comes to pass, because the midwives have feared God, that He makes households for them;
Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
22 and Pharaoh lays a charge on all his people, saying, “Every son who is born—you cast him into the River, and every daughter you keep alive.”
Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
